Skytshelgen for Roma; for pilegrimer og reisende; mot feber
Den hellige Petronilla var en jomfru og martyr i det første århundret i Roma. Sikre opplysninger om henne mangler, men hun skal ha vært en fornem romersk kvinne som skal ha vært disippel av den hellige Peter. Hun hadde en kult fra de tidligste tider. En senere legende forteller at hun skal ha vært datter av apostelen Peter, noe seriøse kilder benekter på det sterkeste. Men så sent som i 1962-utgaven av Martyrologium Romanum sto det at hun var Peters datter. Legenden skyldes nok navnelikheten og det at hennes grav lå nær apostelens. Den som kan latin, vet imidlertid at hennes navn er den kvinnelige formen av Petronius, ikke Petrus. Sannsynligvis oppsto legenden fordi hun var den første romerske sosietetskvinnen som Peter selv omvendte og døpte, og så ble hun til Peters «førstefødte datter» i troen. En annen av versjonene av hennes biografi sier at Petronilla var en ung jomfru som led martyrdøden i Roma på midten av 200-tallet på grunn av sin trofaste kristne tro.
Petronillas legende stammer fra 500-tallet, og den forteller at hun hadde sverget aldri å gifte seg. Da en fornem romer ved navn Flaccus fridde til henne, ønsket hun tre ukers betenkningstid, og den tiden brukte hun til å sulte seg til døde. Legenden forteller at Nikodemus, den gode fariseer, ga Petronilla nattverden og gravla hennes lik. Derfor befalte Flaccus at han skulle ofre til de romerske guder, men Nikodemus nektet og ble slått i hjel med blysveper og kastet i Tiberen. Men de kristne fikk hentet ham opp og ga ham en høytidelig begravelse.
Hennes gravsted ble funnet i Domitilla-katakomben i Roma, og der ble hun beskrevet som martyr. Hun var muligens en slektning av Domitilla, som har gitt navn til den flavianske familiens gravsted på Via Ardeatina. På dette området ble også de hellige Nereus og Achilleus gravlagt. Under pave Siricius (384-99) ble en basilika bygd over hennes grav. Petronillas relikvier ble overført til Peterskirken i 757 av pave Paul I, etter at Pipin den Yngre valgte martyren til sin skytshelgen. Karl den Store og Karloman ble betraktet som St. Peters adoptivsønner, og hans angivelige datter ble deres skytshelgen. Mausoleet i Peterskirken hvor relikviene ble oppbevart, ble senere til de frankiske kongenes kapell. Hun ble også skytshelgen for Frankrike, selv om hun aldri satte sin fot i landet. Franskmennene elsker jo å kalle sitt land for «Kirkens førstefødte datter» - og Kirken er der hvor Peter er. Så ble «Peters førstefødte datter» til en symbolfigur for Frankrike.
Petronillas minnedag er 31. mai. I 1969 ble dagen strøket i Kirkens universelle kalender og henvist til lokale og spesielle kalendere. Hennes navn står i Martyrologium Romanum. Hun fremstilles ofte i bønn med martyrkrone og palme, ofte også med en delfin, en feiekost og/eller en nøkkel - sannsynligvis lånt fra sin angivelige far Peter. I Domitilla-katakomben i Roma finnes det en freske fra 300-tallet som viser Petronilla like før hun blir martyrdrept. I Pinacoteca i Siena fremstiller et maleri fra 1400-tallet av Sano di Pietro scenen hvor Peter helbreder Petronilla fra feber, noe som også går tilbake til en legende. Det er ikke mange som vet at Michelangelos mesterverk Pietà opprinnelig ikke var bestemt for Peterskirken, men var bestilt av en fransk kardinal til Petronillas kapell. Hun er skytshelgen for fjellvandrere og kronprinsene (dauphins) av Frankrike, på grunn av det angivelig ble funnet en delfin skåret inn i hennes sarkofag.