Den hellige Protasius Jeong Guk-bo (1799-1839)

En av de 103 Korea-martyrene.

9. Den hellige Protasius Jeong Guk-bo [Chŏng Kuk-bo] ble født i 1799 i Songdo i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Han kom fra en adelsfamilie som på den tiden var både velstående og innflytelsesrik. Hans bestefar gjorde imidlertid mange feil og irregulariteter som ruinerte familien. Protasius’ far ønsket å leve som en vanlig mann, så han skjulte familiens adelige herkomst og flyttet til Seoul, hvor han sammen med sønnen Protasius arbeidet i en statsdrevet fabrikk som lagde tau av halm.

Protasius var en mann av en mild og ydmyk natur. Selv midt i fattigdommen og prøvelsene var han vennlig og snill mot alle. Han giftet seg. Han var over tretti år gammel før han hørte om Den katolske kirke, og selv om han mottok troen sent i livet, studerte han ivrig læren og praktiserte den trofast. Han ble døpt få år senere.

Den kinesiske presten p. Pacificus Yu Pang-je, som var kommet til Korea i januar 1834, anerkjente Protasius’ trofasthet og betrodde ham et nylig innkjøpt hus. Huset var et hvilested for katolikker som kom opp til Seoul fra landsbygda for å motta sakramentene. Protasius så etter det og tok seg av gjestene. Sammen med sin hustru viet han seg selv totalt i tjeneste for andre, og både mann og hustru var mønstre på et kristent liv. Men de ble stadig rammet av vanskjebne. I tillegg til deres ekstreme fattigdom hadde Protasius ikke en god helse. De fikk fjorten barn, men alle døde som spedbarn, den ene etter den andre, helt til det ikke var noen igjen. Protasius aksepterte alle disse prøvelsene som Guds vilje og bar dem uten å klage i forening med Kristus på korset. Han var alltid ivrig etter å lese religiøse bøker og ivrig etter å lytte til prekener og undervisning fra p. Yu og kateketene.

Da forfølgelsen brøt ut i april 1839, var Protasius og hans hustru blant de første som ble arrestert og brakt til fengselet. Der ble han utsatt for ekstrem tortur og forhør, men han avslo å gi opp sin religion. Men da han ble sendt til en høyere domstol, ble han fristet av tjenestemennenes milde prat og løfter. I tillegg ble hans fysisk svake tilstand svekket av hard straff som svekket hans hjerte. Til slutt falt han for fristelsen og erklærte at han ville avsverge sin tro. Han ble straks satt fri fra fengselet og sendt hjem, men i det øyeblikk han kom dit, ble han rammet av samvittighetskval. Han angret dypt sin apostasi og kunne verken sove eller spise. Han tilbrakte all sin tid i sorg, tårer og angerbønner.

Oppmuntret av sine medkatolikker bestemte han seg for å bekjenne sin tro. Han gikk til retten for å overgi seg og fortelle dommeren at han trakk sitt frafall tilbake. Men vaktene sa at det som var gjort, kunne ikke trekkes tilbake, og de overså ham og betraktet ham som en gal mann da Protasius fortsatte å komme tilbake til retten. De lot ham ikke få lov til å treffe dommeren.

Den tredje dagen gikk han dit igjen. Han var plaget av sykdom, så han gikk med store vanskeligheter. Igjen nektet vaktene å la ham få treffe dommeren. Denne gangen ventet han utenfor retten inntil dommeren kom ut, og da fikk han endelig treffe ham. Dette var den 12. mai. Han fortalte dommeren at han ønsket å trekke sitt frafall tilbake og sa at han ønsket å dø som katolikk. Dommeren som var irritert over hans iherdighet, ga til slutt ordre om å sette ham tilbake i fengselet. Der takket Protasius Gud og ble ønsket velkommen av sine medkatolikker i fengselet, og han var overveldet av glede over å vende tilbake til Kirken og bli en martyr.

Protasius ble brakt for retten igjen og ble slått med en kølle med spiker 25 ganger. Fordi han hadde gått tilbake på sin fornektelse, slo torturistene ham med enda større grusomhet, og den allerede svake Protasius var døden nær. Da vaktene så at han led av tyfus, sendte de ham tilbake til fengselet. Da han kom dit, var han halvdød. Han døde noen få timer senere samme kveld. Det var den 20. mai 1839. Han var førti år gammel.

Protasius Jeong Guk-bo var den første som vant martyrkronen etter regjeringens ordre om å forfølge katolikker ble utstedt i april 1839. Han snudde sin opprinnelige svakhet til seier med sin sanne tro. I likhet med den hellige apostelen Peter står Protasius Jeong Guk-bo som et mønster på anger og omvendelse. Han inspirerte mange andre til å angre sin svakhet og fornektelse av troen.

Protasius var blant de 79 som døde i forfølgelsene mellom 1839 og 1846 som ble saligkåret den 5. juli 1925 av pave Pius XI (1922-39). 24 martyrer som døde mellom 1861 og 1867, ble saligkåret i 1968 av den ærverdige pave Paul VI (1963-78). Hele gruppen ble helligkåret den 6. mai 1984 på Yeouido Plaza (fra 1999 Yeouido Park) i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Deres minnedag i den romerske generalkalenderen er 20. september.