Den hellige Astius (Asti, Asteius, Asteios, Aberistus, Alberistus; it: Asteio) ble født en gang i det første århundret. Han etterfulgte den hellige Caesarius, som noen lister nevner blant Jesu sytti disipler, og ble den andre biskop av Dyrrachium (it: Durazzo) i Makedonia, som nå er Durrës i Albania. Dette var under keiser Hadrian (98-117). Han hadde en gang en drøm som forutsa hans kommende lidelse og død for Kristus.
I forfølgelsene under keiser Hadrian nektet Astius å ofre røkelse til avgudsbildene, og for dette ble han dømt til døden. Guvernør Agricola fikk ham først slått med blyhansker og oksesener. Da dette ikke rokket ham, ble han festet til et kors uten å bli hengt opp. Han ble dekket av honning og lagt ut i solsteken, og hans nakne legeme tiltrakk horder av vepser og fluer. Ved å gi ham tusenvis av stikk gjorde de at han døde langsomt og smertefullt. Dette skjedde rundt 117 (rundt år 100?).
Den hellige Peregrinus og hans ledsagere kom tilfeldigvis forbi, og de viste sympati med Astius og berget hans døde legeme. Derfor ble de selv tatt, lagt i lenker, tatt med ut på Adriaterhavet i en galei og kastet over bord. Astius’ minnedag er 6. juli, men 5. juli og 7. juli nevnes også, sistnevnte dato i Martyrologium Romanum sammen med Peregrinus og ledsagere.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Infocatho, santiebeati.it, zeno.org, oca.org, orthodoxwiki.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 4. september 1998