Den salige Paul Josef Nardini (1821-1862)

Den salige Paul Josef Nardini ble født den 25. juli 1821 i Gemersheim i Pfalz i Tyskland. Han ble døpt dagen etter i sognekirken St. Jakob. Han var født utenfor ekteskap av en glassmesterdatter fra Gemersheim og het opprinnelig Lichtenberger, men fra han var to år gammel vokste han opp i familien til en grandtante, som var gift med den italienske skomakeren Anton Nardini. Etternavnet Nardini fikk han av sin pleiefar.

Etter folkeskolen skulle han lære skomakerhåndverket, men på grunn av hans spesielle begavelse fikk han i 1834 begynne på latinskolen i Gemersheim. Han ville bli prest, og i 1838 begynte han på gymnaset i Speyer. Den 21. mai 1839 ble han fermet (konfirmert) i domkirken i Speyer av biskop Johannes von Geissel. I 1840 flyttet han over til det nyåpnede biskoppelige seminaret. Etter artium ved gymnaset i 1841 og filosofiske studier ved høyskolen i Speyer fortsatte han i 1843 med teologistudiene i München, hvor han den 25. juli 1846 tok doktorgraden i teologi cum eminentia («med utmerkelse»).

Den 22. august 1846 ble han presteviet i domkirken i Speyer av biskop Nikolaus von Weis, og to dager senere ble han utnevnt til stadskapellan i Frankenthal ved Ludwigshafen. Men allerede den 1. desember 1846 ble han utnevnt til prefekt for det biskoppelige seminaret. Men han ville arbeide i sognesjelesorgen, og derfor ble han den 11. april 1850 til sogneregent i Geinsheim. Allerede ti måneder senere ble han kalt til Pirmasens, og den 8. mai 1851 ble han utnevnt til sogneprest i denne diasporamenigheten, som den gangen besto av 1800 katolikker. Den 8. mai 1853 trådte han inn i fransiskanernes tredjeorden (Tertius Ordo Franciscanus – TOF) og fikk navnet Franziskus.

P. Nardini var oppmerksom på den nøden som den begynnende industrialiseringen skapte, og til tross for sterk motstand opprettet han den 13. juni 1853 en kommunitet av «Niederbronner Schwestern» fra Alsace for å møte behovene i Pirmasens. Men søstrene ble regnet som utlendinger, og da de ble truet med utvisning, bestemte han seg for å grunnlegge et nytt søsterfellesskap.

Han oppløste kommuniteten av Niederbronner Schwestern og grunnla den 2. mars 1855 et søsterfellesskap som han kalte «Fattige Fransiskanersøstre av Den hellige Familie». Allerede i 1856 kunne de første søstrene sendes fra Pirmasens til andre steder i Pfalz. Deres oppgave lå i omsorg for fattige og syke og i å oppdra foreldreløse barn. Men både den bayerske staten og biskopen av Speyer, som følte seg forbigått, nektet først å anerkjenne p. Nardinis verk. Først den 10. mars 1857 ga biskopen sin godkjennelse. Høsten 1857 opprettet p. Nardini et «lite studieseminar» for å gjøre det mulig for begavede, men ubemidlede unge å gå på gymnaset. I 1858 ble han utnevnt til skoleinspektør i Pirmasens, og dessuten valgte hans medbrødre ham til dekan, noe biskopen utnevnte ham til.

Midt i sine anstrengelser for å skaffe statlig godkjennelse fikk p. Nardini i begynnelsen av 1862 en lungebetennelse, og han døde den 27. januar 1862 i Pirmasens, bare 40 ½ år gammel. Han fant sitt siste hvilested i kapellet i Nardini-huset i Pirmasens. Den statlige godkjennelsen kom i 1864.

Den unge søsterkongregasjonen talte da 220 søstre. Men p. Nardinis livsverk utviklet seg stadig videre i de neste tiårene, og i dag har kongregasjonen rundt 1.100 søstre. I 1869 kjøpte kongregasjonen den delen av det tidligere benediktinerklosteret Mallersdorf i Niederbayern som var i privat eie, og moderhuset ble flyttet dit fra Pirmasens. Dette har først til at kongregasjonen nå er kjent som «Mallersdorfer Schwestern». Først i 1913 kunne de kjøpe resten av bygningene. De to verdenskrigene og nazitiden krevde store ofre av kommuniteten. Søstrene fikk ikke lenger arbeide med undervisning, og delvis ble de satt inn som sykepleiere i reservelasarettene. Etter Andre verdenskrig tok kongregasjonen igjen opp sine mangfoldige oppgaver. Siden 1955 har kongregasjonen også virket i Sør-Afrika, og i dag finnes den også i Romania.

Våpenet til «Mallersdorfer Schwestern» med valgspråket «Caritas Christi urget nos» – Kristi kjærlighet tilskynder oss.

Paul Josef Nardinis saligkåringsprosess ble åpnet i 1990. Den 19. desember 2005 ble hans «heroiske dyder» anerkjent og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 26. juni 2006 undertegnet pave Benedikt XIV dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn.

Han ble saligkåret den 22. oktober 2006 av pave Benedikt XVI i katedralen i Speyer i Tyskland. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans representant. I dette tilfelle var det pavens etterfølger som erkebiskop av München, kardinal Friedrich Wetter, som ble født i 1928 i Landau i bispedømmet Speyer og tidligere var biskop av Speyer (1968-1982). Dette blir den første saligkåringen i Speyers katedrals tusenårige historie. Paul Josef Nardini er den første salige fra Pfalz.

Vanligvis er pavens legat ved saligkåringer prefekten for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet, kardinal José Saraiva Martins CMF, men han presiderte samme dag over saligkåringen av Margareta Maria López de Maturana Ortiz de Zárate i katedralen Santiago i Bilbao i Spania.