Den salige Piedad Ortiz Real (1842-1916)

Den salige Piedad ble født som Tomasa Ortiz Real den 12. november 1842 i Bocairente i provinsen Valencia i Spania. Hun ble døpt dagen etter. Hun var den femte av åtte barn av José Ortiz og Tomasa Real. På skolen utmerket hun seg gjennom sin barmhjertighet, utholdenhet og talent for musikk, broderi og resitasjon. Som tiåring mottok hun sin første kommunion.

Hun fullførte sin menneskelige og åndelige formasjon på Colegio de Loreto som søstrene av Den hellige Familie av Burdeos drev i Valencia. Da hun ønsket å tre inn i denne kongregasjonen, tvang faren henne til å vende hjem på grunn av tidens politiske situasjon og hennes lave alder.

Men Tomasas drøm var fortsatt å vie seg til Kristus, så hun trådte inn hos noen klausurerte karmelittsøstre i Valencia. Men en sykdom tvang henne til å forlate novisiatet og vende hjem til foreldrehjemmet. Da hun var blitt frisk igjen, prøvde hun på nytt å tre inn i et klausurert kloster, men det samme skjedde. Av dette sluttet Tomasa at Gud ikke ønsket at hun skulle følge denne veien.

Hun var fortsatt sikker på at hun hadde et kall til et konsekrert liv, men hun visste ikke hvor Gud ønsket henne. Hun dro til Barcelona, og etter mange vanskeligheter svarte Gud der på hennes søking ved å gi henne en dyp mystisk erfaring hvor Jesus talte til henne gjennom sitt hellige Hjerte. Fra da av visste hun at Gud ønsket at hun skulle grunnlegge et nytt institutt for å bære de fattigste kors.

Spørsmålet var hvor hun skulle grunnlegge det. Biskop Jaime Catalá foreslo at hun skulle åpne sitt hjerte for sin skriftefar og gjøre som han ba henne om. Med denne gesten underkastet hun seg i tro Kirkens hierarki for å gjøre Guds vilje. Flommen i elva Segura i 1884 som oversvømmet markene i Murcia og ødela den lille religiøse kongregasjonen i dette området, orienterte henne mot disse stedene med stor nød.

I mars 1884 forlot Tomasa Barcelona sammen med tre postulanter og dro til Puebla de Soto, en kilometer fra Alcantarilla. Der grunnla hun med tillatelse fra biskopen av Cartagena-Murcia den første kommuniteten i «Tertiarer av Jomfru Maria av Karmelberget», Terciarias de la Virgen del Carmen. Tomasa tok navnet Piedad av Korset, Piedad de la Cruz.

Innbyggerne i Murcia hadde ennå ikke kommet seg etter flomtragedien i 1884 da de ble rammet av en koleraepidemi. Piedad og hennes døtre gjorde alt de kunne for de syke og foreldreløse i et lite hospital de kalte «Forsynet». Andre unge mennesker ble tiltrukket av de første tertiarenes livsstil og sluttet seg til. Huset ble for lite, så de måtte kjøpe et nytt i Alcantarilla. De åpnet også en ny kommunitet i Caudete. Det virket som om Piedad til slutt hadde funnet stedet for å oppfylle sitt kall.

Men det oppsto spenninger mellom kommunitetene i Alcantarilla og Caudete ettersom kongregasjonen ennå ikke hadde biskoppelig godkjennelse. I august 1890 flyttet søstrene i Caudete til Alcantarilla og overtok novisiatet, og Moder Piedad ble alene igjen sammen med sr. Alfonsa. Det var smertefulle dager, men styrket av bønn søkte Piedad igjen til Kirkens hierarki for veiledning og opplysning.

Biskop Bryan y Livermore sendte Moder Piedad og hennes trofaste ledsager, sr. Alfonsa, til Visitasjonsklosteret til Las Salesas Reales i Orihuela for å gjennomgå en måneds retrett og planlegge en ny grunnleggelse under beskyttelse av en hellig biskop. Der ble Piedad opplyst av Den Hellige Ånd og fikk vite kongregasjonens navn og spiritualitet, og den skulle settes under den hellige Frans av Sales' beskyttelse.

Den 8. september 1890 ble den nye kongregasjonen født, «Salesianske søstre av Jesu Hellige Hjerte» (Congregación de Hermanas Salesianas del Sagrado Corazón de Jesús – SSCJ). Formålet var å elske, å tjene og å reparere, å se Kristi ansikt i de foreldreløse barna, de unge arbeiderne, i de syke, i de gamle og de forlatte og hjelpe dem å bære korset.

Moder Piedad levde fattig og døde fattig, sittende på en stol med krusifikset i hendene, lørdag den 26. februar 1916.

Den 6. februar 1982 ble informasjonsprosessen for hennes saligkåring åpnet i bispedømmet Cartagena-Murcia. Den 7. mai 1983 ble saken overført til Roma. Den 1. juli 2000 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 14. april 2003 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret av paven den 21. mars 2004 på Petersplassen i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 26. februar.