De hellige Primus og Felician av Nomentum (d. ~297)

De hellige Primus og Felician (Felicianus) (it: Primo e Feliciano) ble født på begynnelsen av 200-tallet i Roma (eller Nomentum). De var brødre og kom fra en patrisierfamilie. Rundt år 267 forlot de den hedenske tro og lot seg døpe. I de grusomme kristenforfølgelsene under keiser Diokletian (284-305) og hans medregent i vest, Maximian Herkules (286-305), forsøkte de å omvende flere hedninger i Roma, selv om de visste at de dermed var i livsfare. De tilbrakte dager og netter i fangehullene, hvor arresterte kristne ble mishandlet og ventet på døden. Primus og Felician trøstet og hjalp hvor de kunne.

Men etter at de gjennom et langt liv hadde unngått keiserens bødler, ble de arrestert, omkring åtti år gamle. Da de nektet å ofre til de hedenske gudene, ble de pisket. Deretter ble de ført til Nomentum to mil utenfor Roma (nå Mentana i provinsen Roma i regionen Lazio), hvor de ble avhørt av en magistrat ved navn Promotus (Promoto), torturert og dømt til å halshogges.

Dommeren forsøkte å overbevise Felician om at hans bror hadde gitt etter og falt fra troen. Men han lot seg ikke lure, og det gjorde heller ikke Primus da dommeren forsøkte det samme trikset på ham. Deretter ble brødrene offentlig halshogd i Nomentum rundt 297 og gravlagt ved Via Nomentana (ad arcus Numentanos) utenfor byen, ved den femtende milesteinen fra Roma. Deres legemer ble kastet ut på åkrene, men de ble hentet av de kristne og gravlagt nær Nomentum. Kort tid etter ble en basilika bygd over deres grav, og ruinene av denne kunne ennå ses på 1600-tallet. Andre kilder angir deres dødsår til i 286, rundt 300, i 303 eller rundt 305.

I 648 ble deres relikvier overført til kirken San Stefano Rotondo på Monte Celio i Roma av pave Theodor I (643-49) (sammen med levningene av pavens far), og han fikk laget en mosaikk som stadig kan ses i kirkens venstre kapell. Kirken var bygd under pave Simplicius (468-83) til ære for protomartyren Stefan, og den er en av de mest severdige i Roma. Overføringen av martyrenes relikvier fra utenfor Romas murer til en kirke innenfor betraktes som den første i sitt slag. På 1500-tallet ble det reist en kirke til deres ære over deres fengsel ved den fjortende milesteinen ved Via Nomentana.

Deres minnedag har alltid vært 9. juni. Ved kalenderrevisjonen i 1969 ble dagen fjernet fra Kirkens universelle kalender og henvist til lokale og spesielle kalendere. Men de står fortsatt under 9. juni i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004):

Via Nomentána ad Arcas miliário décimo quinto ab urbe Roma, sanctórum Primi et Feliciáni, mártyrum.

På Via Nomentana, ved den femtende milesteinen fra Roma, de hellige Primus og Felician, martyrer.

En tradisjon i Bayern hevder at Primus og Felician var romerske legionærer som ble misjonærer i regionen Chiemgau, hvor Primus i en skog fant en kilde med helbredende evner. De to brødrene forkynte evangeliet der og helbredet de syke ved hjelp av sine bønner og av vannet i kilden. Da de vendte tilbake til Italia, led de martyrdøden under Diokletian. Kilden, kjent som St Primus’ kilde, kan fortsatt ses i Adelholzen, et område med varme kilder hvor det er et kapell som ble bygd i 1615 og viet til disse helgenene, som æres høyt i området.

På 800-tallet smeltet kulten for den hellige Fides av Agen sammen med kulten for den hellige Caprasius av Agen (fr: Caprais) og Alberta av Agen. Caprasius’ kult smeltet i sin tur sammen med kulten for Primus og Felician, som kalles Caprasius’ brødre. En legende hevder at i kristenforfølgelsene under prefekten Dacian flyktet Caprasius til Mont-Saint-Vincent nær Agen. Han ble vitne til henrettelsen av Fides fra toppen av en høyde. Caprasius ble dømt til døden, og på vei til retterstedet sluttet Alberta, Fides’ søster (også identifisert som Caprasius’ mor), og to brødre ved navn Primus og Felician. Alle fire ble halshogd.