De hellige Proculus (it: Procolo), Eutychius (Eutyches; it: Eutiche) og Acutius (it: Acuzio) av Pozzuoli var ifølge tradisjonen ledsagere til den hellige biskop Januarius av Benevento, men deres eksistens er muligens tvilsom. Proculus skal ha kommet fra Messina på Sicilia og er skytshelgen for Pozzuoli. Disse martyrene nevnes første gang i Januarius’ biografi sammen med de hellige Festus og Desiderius av Benevento og Sosius av Miseno.
Tidlige dokumenter, inkludert Atti Puteolani og Acta Sancti Proculi, ble oppbevart i Archivio della Curia i Pozzuoli før de ble publisert for første gang i 1867 i Paris av bollandisten p. Johannes Stilting SJ (1703-62). I tillegg finnes det også opplysninger om disse martyrene i Atti Bolognesi, som er bevart i et Manuskript fra 1180, som ble oppbevart i celestinernes kloster San Stefano i Bologna. Dette manuskriptet inneholder legenden om Proculus, basert på tidligere beretninger som stammer senest fra 600-tallet.
Legenden som er bevart i Atti Bolognesi, hevder at i forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305; d. 311) unnslapp biskop Januarius av Benevento fra sitt bispesete og reiste inkognito til Pozzuoli, det romerske Puteoli nær Napoli i Campania. Imidlertid ble hans nærvær kjent for kristne i området, og Januarius hadde kontakt med diakonen Sosius (Sossius; it: Sosso, Sossio) i Miseno samt diakonen Festus (it: Festo) og lektoren Desiderius (it: Desiderio). De lokale myndighetene oppdaget snart at Sosius var kristen, og guvernøren Dracontius dømte ham til å bli drept av ville bjørner i det lokale amfiteateret. Da biskop Januarius og Festus og Desiderius hørte om arrestasjonen av Sosius, tok de sjansen på å besøke ham i fengselet ved svovelgruvene i Pozzuoli, nær vulkanen Solfatara.
Myndighetene oppdaget at disse mennene også var kristne, og de ble derfor kastet for villdyrene, som nektet å skade dem, men falt kjærlig ned for deres føtter. Torturisten Menignus hevdet at dette miraklet skyldtes trolldom fra de kristnes side, og straks ble han blindet og ropte om hjelp. Den vennlige biskop Januarius ba for hans helbredelse, og Menignus fikk synet tilbake. Men blindheten til torturistens sjel ble ikke helbredet. Han anklaget de kristne for trolldom og ga ordre om at de tre martyrene skulle halshogges utenfor bymurene sammen med Sosius. Diakonen Proculus og legmennene Eutychius og Acutius protesterte mot denne dommen da de fire mennene ble ført til retterstedet. Som et resultat ble også disse tre mennene halshogd sammen med de andre nær Solfatara den 19. september 305. Denne legenden var svært populær i middelalderen.
Proculus ble først gravlagt i tempelet som var bygd av den rike handelsmannen Lucio Calpurnio til ære for keiser Augustus (Gaio Giulio Cesare Ottaviano Augusto) (31 f.Kr-14 e.Kr), som ble forvandlet til den nye katedralen i Pozzuoli, Basilica Cattedrale di San Procolo martire. Noen kaller den Santi Procolo e Gennaro. Relikviene av Eutychius og Acutius ble oppbevart i Prætorium Falcidii nær den paleokristne (oldkristne) basilikaen San Stefano i Pozzuoli. I andre halvdel av 700-tallet ble de plassert under høyalteret i katedralen i Napoli sammen med relikviene av den hellige biskop Agrippinus av Napoli.
Martyrenes relikvier ble overført til ulike tider og til ulike steder. Ifølge et dokument fra 800-tallet ble relikviene av Januarius, Proculus, Eutyches og Acutius i 871 brakt til klosteret på øya Reichenau av en schwabisk ridder. Disse relikviene ble gjenstand for flere inspeksjoner gjennom århundrene, og i 1964 ble det slått fast at relikviene i Reichenau var falske og ikke hadde noe å gjøre med disse italienske martyrene.
Deres minnedag i den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum var 18. oktober, mens festdagen for hele gruppen var den 19. september, gruppens angivelige dødsdag:
Putéolis, in Campánia, sanctórum Mártyrum Ianuárii, Beneventánæ civitátis Epíscopi, eiúsque Diáconi Festi, et Desidérii Lectóris, Sósii, Diáconi Ecclésiæ Misenátis, Próculi, Diáconi Puteoláni; Eutýchii et Acútii. Hi omnes, post víncula et cárceres, cápite cæsi sunt, sub Diocletiáno Príncipe. Corpus sancti Ianuárii delátum fuit Neápolim, atque honorífice in Ecclésia tumulátum; ubi étiam beatíssimi Mártyris sanguis in ampúlla vitrea adhuc servátur, qui, in conspéctu cápitis illíus pósitus, velut recens liquéscere et ebullíre conspícitur.
I Pozzuoli i Campania, de hellige martyrene Januarius, biskop av byen Benevento, og hans diakon Festus og lektor Desiderius, Sosius, diakon i kirken i Miseno, Proculus, diakon i Pozzuoli, Eutychius og Acutius. Alle disse ble etter å ha blitt lagt i lenker i fengsel, halshogd under keiser Diokletian. Den hellige Januarius’ legeme ble brakt til Napoli og ærefullt gravlagt i kirken, hvor også den salige martyrens blod fortsatt er bevart i en glassampulle, og når den blir plassert i nærheten av hodet, blir blodet synlig flytende og boblende.
Eksistensen til Januarius’ seks ledsagere Festus og Desiderius av Benevento, Sosius av Miseno og Proculus, Eutychius og Acutius av Pozzuoli er svært tvilsom, og ved kalenderrevisjonen i 1969 ble deres navn fjernet fra Kirkens universalkalender og henvist til lokale og spesielle kalendere. Men Januarius har fortsatt sin plass i Universalkalenderen og hans kult står klippefast. Imidlertid nevnes fortsatt Januarius og hans ledsagere i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) på sine tradisjonelle minnedager, Januarius den 19. september, Festus og Desiderius den 7. september, Sosius den 23. september, og Proculus, Eutychius og Acutius den 18. oktober.
I den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) står det under 18. oktober:
Putéolis in Campánia, sanctórum mártyrum Próculi, diáconi, Eutícii et Acútii.
I Pozzuoli i Campania, de hellige martyrene Proculus, diakon, Eutychius og Acutius.
Den offisielle festdagen for Proculus i Pozzuoli var den 16. november. Proculus fikk kjælenavnet u pisciasotto («bukse-pisseren») fordi det ofte regnet den 16. november. Innbyggerne i Pozzuoli feiret også hans fest på andre søndag i mai. I den ortodokse kirke feires de den 21. april og 19. september. Disse ulike datoene får oss til å tro at det var snakk om to ulike grupper som ble drept på ulike datoer. Desiderius og Acutius avbildes på en freske fra 800-tallet i San Gennaro-katakombene i Napoli. De syv ørnehodene som er avbildet på Pozzuolis byvåpen sies å representere de syv martyrene.
Kilder: MR2004, CatholicSaints.Info, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org, oca.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 17. april 2014 – Oppdatert: 1. mars 2018