Disse ni martyrene tilhørte et institutt eller brorskap (sodalium) av sekularprester kalt Hermandad de Sacerdotes operarios Diocesanos del Sagrado Corazón de Jesús, «Prestebrorskapet av bispedømmearbeidere av Jesu hellige Hjerte» (Sodalium Sacerdotum operariorum dioecesanorum Sacro Corde Iesu – OD). Kongregasjonen var grunnlagt i 1883 av den salige Manuel Domingo y Sol for å fremme prestekall og utdanne aspirantene.
Borgerkrigen i Spania brøt ut den 18. juli 1936 med Francos militærkupp. For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen. Under borgerkrigen ble republikanernes hær ledsaget av kirkeforfølgelser. De nimedlemmene av denne presteordenen led martyrdøden på ulike tidspunkter i 1936 på forskjellige steder i Spania. Det at de kalles «Peter Ruiz og hans ledsagere» betyr ikke at de døde sammen, men at de var del av samme saligkåringsprosess.
De jordiske levningene av Pascual Carda ble aldri funnet, men de andre ble i 1947 overført til kapellet «Reparationis», hvor de fortsatt hviler, unntatt legemet til Peter Ruiz de los Paños, som er overført til kapellet i moderhuset til søsterordenen Disipler av Jesus i Valladolid. Deres saligkåringsprosess ble åpnet i 1958 og foregikk på bispedømmenivå i Toledo til den 1. mars 1969. Dekretet fra Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet som anerkjenner deres martyrium, er datert den 6. juli 1993 og ble undertegnet samme dag av pave Johannes Paul II (1978-2005). De fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige».
De ni martyrene ble saligkåret den 1. oktober 1995 av paven i Roma sammen med 36 andre martyrer fra Den spanske borgerkrig: Den salige Angela Lloret Marti og hennes 16 ledsagere, den salige Dionysius Pamplona og hans 12 ledsagere, de salige Karl Eraña Guruceta, Fidelis Fuidio Rodriguez og Jesús Hita Miranda, de salige Anselm Polanco Fontecha og Filip Ripoll Morata og den salige Vincent Vilard David. De ni martyrenes minnedag er 23. juli, Peter Ruiz de los Paños y Angels dødsdag.
Di ni martyrene var:
I instituttet arbeidet Peter fremfor alt med utdannelsen av prestekandidater. Han var prefekt på presteseminarene i Málaga, Badajoz og Sevilla og var deretter rektor på to presteseminarer, først ti år i Plasencia og deretter fra 1922 til 1933 ved det spanske pavelige kollegiet St. Josef i Roma. Han ble i 1933 utnevnt til generalmoderator for sin presteorden. I denne tiden virket han også som en briljant forfatter som skrev bøker om prestelig spiritualitet og om den hellige eukaristi.
Peter grunnla også kvinnekongregasjonen «Jesu Disipler» (Discípulas de Jesús), som var viet til å fremme prestekall og støtte prestene i den allerede rasende kristenforfølgelsen. I juli 1936 dro han til Toledo for å åpne det første huset i denne kongregasjonen. Etter utbruddet av borgerkrigen senere i juli fikk han vite at noen lå på lur for å ta livet av ham. Han flyktet da til huset til sin prestevenn Alvaro Cepeda, hvor hans salige medbror Josef Sala Picó allerede hadde søkt tilflukt. Den 23. juli 1936 ble alle de tre prestene tatt og skutt i Paseo del Transito i Toledo. Peter ble gravlagt på kirkegården i Toledo, men i 1972 ble hans jordiske rester overført til kapellet i moderhuset til søsterordenen Disipler av Jesus i Valladolid.
Han sluttet seg til instituttet den 12. august 1914. Han var disiplinærprefekt og økonom på seminaret i Segovia og deretter i Toledo, hvor han først var prefekt for kallseminaret og deretter rektor for gutteseminaret. Da borgerkrigen brøt ut, flyktet han til huset til sin prestevenn Alvaro Cepeda, hvor hans salige ordensgeneral Peter Ruiz de los Paños y Angel allerede hadde søkt tilflukt. Den 23. juli 1936 ble alle de tre prestene tatt og skutt i Paseo del Transito i Toledo.
Deretter underviste han ved seminaret i Zaragoza og var disiplinærprefekt der fra 1931 til 1935. Studieåret 1935-36 underviste han på presteseminaret i Toledo. Han led martyrdøden ved å bli skutt den 9. august 1936 i Argés i Toledo.
Han var disiplinærprefekt ved seminarene i Tarragona, Belchite, Valladolid og Zaragoza, rektor for gutteseminaret i Belchite, økonom ved kallkollegiet i Burgos, åndelig veileder ved presteseminaret der og rektor for presteseminaret i Ciudad Real. Mellom 1924 og 1926 arbeidet han i Mexico ved kirken San Felipe de Jesús som skriftefar og predikant. I februar 1926 ble han utvist fra landet.
Han led martyrdøden den 4. september 1936 ved å bli skutt i Oropesa i Castellón.
Han arbeidet på seminaret i Tarragona før han ble disiplinærprefekt for seminaret i Tortosa, og deretter ble han rektor for gutteseminaret i samme bispedømme. Han led martyrdøden ved å bli skutt den 25. oktober 1936 ved porten til den nye kirkegården i Nules i Castellón.
Deretter var han disiplinærprefekt og professor på seminaret i Murcia. Han led martyrdøden den 18. august 1936 ved å bli skutt på kirkegården i Valdealgorfa i Teruel. Han var med sine 25 år den yngste martyren fra instituttet.
Han var disiplinærprefekt og deretter økonom ved kallkollegiet i Burgos, deretter viserektor ved presteseminaret i samme erkebispedømme. I 1932 ble han økonom ved seminaret i bispedømmet Orihuela (fra 1959 Orihuela-Alicante) og i 1933 ble han seminarets rektor. Han led martyrdøden den 12. august 1936 ved å bli skutt i Marçà i Tarragona, på veien mellom El Molar og Falset.
Deretter arbeidet han i 22 år i Mexico, hvor han tjenestegjorde på seminaret i Cuernavaca, som midlertidig var flyttet til Tacabaya. Han vendte tilbake til Tortosa i Spania i oktober 1934. Han ble fengslet i Castellón og led martyrdøden den 2. oktober 1936 ved å bli skutt mot muren på kirkegården i Castellón.
Han var disiplinærprefekt ved kollegiet i Tortosa og studerte musikk i Valencia. I 1926 ble han rektor for kollegiet i Tortosa, i 1928 rektor for bispedømmets seminar i Córdoba og i 1933 rektor for seminaret i Barcelona. Han led martyrdøden den 15. august 1936 ved å bli skutt i Almazora i Castellón.