Den salige Peter Tecelano (it: Pietro) ble født rundt år 1200 i Campi ved San Sano i Chianti i regionen Toscana i Midt-Italia. Som barn flyttet han sammen med foreldrene til Siena. Han startet sitt liv som kam-maker der. Han giftet seg, og han og hustruen hadde et lykkelig ekteskap, men de forble barnløse.
Da han ble enkemann, ble han derfor helt alene. Han sluttet seg da til legfransiskanerne (Tertius Ordo Franciscanus – TOF) og bestemte seg for å bruke på andre den tiden og pengene som ikke lenger trengtes til husholdningen. Hans liv som håndverker var enkelt og begivenhetsløst: han arbeidet hardt og lenge hver dag, og om natten pleide han å gå til en kirke og be og meditere over den hellige Frans' liv og arbeid.
Da han ønsket å være nærmere sin religiøse «familie», ga fransiskanernes guardian ham tillatelse til å bo i en celle inntil sykestuen i deres kloster, der han fortsatte med sitt yrke nesten til slutten av sitt lange liv. Sammen med åtte venner, kjøpmenn og jurister, pleide han ofte å besøke de syke på hospitalet Nostra Signora della Scala, og han hadde en sterk sans for både sine offentlige og private plikter som borger. En gang, da han med hensikt var forbigått ved innsamlingen av en krigsskatt, skattla han seg selv og insisterte på å betale det han syntes var passende.
Peter oppnådde en høy grad av kontemplativ bønn og var benådet med åndelige gaver, som ble kjent for mange. I sin levetid hadde han ry som et dypt mystisk og hellig mann og ble tilskrevet mirakler. Hans meninger og råd ble verdsatt av prester og teologer like mye som hans kolleger blant håndverkerne, men selv var han ytterst ydmyk. Blant de største feilene i egne øyne var hans snakkesalighet, og det tok ham fjorten år med hardt arbeid å redusere den og bygge opp vanen med taushet som han hadde som mål. Derav tilnavnet Tecelano, som er av uklar språklig opprinnelse. Pilegrimsreiser førte ham til Roma, Pisa, Pistoia, Assisi og La Verna.
Han døde i høy alder den 4. (eller 5.) desember 1289 i Siena og ble gravlagt i fransiskanerkirken i byen, og pilegrimer kom fra hele Italia for å besøke hans grav. Det ble meldt om mange mirakler ved hans grav. I1326 bygde byen et alter over hans grav og bestemte i 1329 å holde en årlig fest. Da graven ble ødelagt ved en brann i 1655, kom en armrelikvie til klarissene i Siena.
Man mener at han er originalen til Dantes «Pier Pettinaio» (lat: Petrus Pectinarius), den commercio de pettini eller kam-selgeren, funnet i Purgatorio (sang XIII) som en suksessrik forbeder for den sienesiske kvinnen Sapìa. Han ble saligkåret den 18. august 1802 ved at hans kult ble stadfestet av pave Pius VII (1800-23). Hans minnedag er 10. desember, men 4. og 11. desember og 16. mars nevnes også.