En av De 29 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret. En av de hellige martyrene fra Kina (Den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere)
Den hellige Patrick Dong Bodi [Tung; Tun] ble født i 1882 i landsbyen Guchengyin [Ku-tcen-in] i Taiyuan Xian i provinsen Shanxi [Shansi] i Kina. Han var den eldste av fire sønner av Paulus Dong Hongxi og Klara Wang. Helt fra barndommen ble han lært å ha ærefrykt for Gud. Hans åndelige opplæring fortsatte da han ble opptatt på gutteseminaret i Dongergou av den hellige biskop Gregor Grassi i 1893. P. Hugolinus Villeret var rektor der da.
To år senere flyttet han over til presteseminaret i Taiyuan [T'ai-yüan] i Shanxi da den hellige Msgr. Frans Fogolla var rektor der. På seminaret var Patrick en av mønsterelevene og studerte filosofi og teologi. Han var fransiskanertertiar (Tertius Ordo Franciscanus - TOF) og hans oppførsel var så moden at hans klassekamerater kalte ham «den gamle mannen». Han hadde en dyp hengivenhet til Jomfru Maria og var stolt da han ble utpekt til å tenne lysene når Tota Pulchra ble sunget ved kveldsbønnen.
Patrick var så hengiven til studiene at han klarte å lære flere utenlandske språk, som latin, engelsk og fransk. Det gjorde ham til et åpenbart valg som en av fire seminarister til å få være med Frans Fogolla til verdensutstillingen i Torino i 1898 som ministrant. De reiste etter Allesjelersdag i 1897, og en av de andre seminaristene som var med, var den hellige Johannes Wang Rui. Fogollas tjener, den hellige Simon Chen Ximan, var også med. Etter å ha mottatt tonsuren samme år reiste han med Fogolla på prekenreise til Frankrike, Belgia og England. I august 1898 ble Fogolla utnevnt til biskop Grassis koadjutor-biskop, og han ble bispeviet i Paris den 24. august. Han og seminaristene kom tilbake til Taiyuan våren 1899 sammen med ni unge misjonærer og syv søstre fra kongregasjonen «fransiskanske misjonssøstre av Maria» (FMM). Patrick var klar til å begynne på det innfødte novisiatet i Tongel-Kuu og var 18 år gammel i 1900.
I 1900 brøt det såkalte bokseropprøret ut i Kina. For bakgrunn, se De 29 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret. Det startet i provinsen Shantung, hvor bokserne nedkjempet europeerne. I mai 1900 var den notorisk anti-kristne Yu Xian [Jü-Sien; Yu Hsien] blitt utnevnt til visekonge eller guvernør i Taiyuan i Shanxi, hvor vikariatets presteseminar lå. Den 27. juni angrep bokserne protestantenes misjon i byen, og den hellige biskop Gregor Grassi bestemte at seminaret skulle stenges. Han hadde avvist forslaget fra en vennlig mandarin, støttet av noen av fransiskanerne, om at de skulle ty til væpnet motstand mot bokserne. De fleste av studentene klarte å flykte til sine hjem, men fem av dem ble tatt og arrestert. I tillegg til Patrick Dong Bodi og Johannes Wang Rui var det de hellige Johannes Zhang Jingguang [Chiang (I)], Filip Zhang Zhihe [Chiang] og Johannes Zhang Huan [Chiang (II)].
De ble ført for subprefekten, som ba dem avsverge sin tro. De nektet og ble fengslet i en bygning som var kjent som «Herberget for himmelsk fred». Dit ble også syv søstre fra kongregasjonen «fransiskanske misjonssøstre av Maria» (FMM) tatt med. Til herberget brakte man også den hellige biskop Frans Fogolla, biskop Grassis koadjutor, de hellige fransiskanerprestene Elias Facchini og Theoderik Balat og den hellige fransiskanske legbroren Andreas Bauer.
Den 9. juli brøt bokserne seg inn i en nærliggende protestantisk misjon, hvor alle 34 innbyggerne ble drept. Katolikkene ble tatt med ut fra «Herberget for himmelsk fred» og ført til bort på en rekke, først biskopene Grassi og Fogolla, deretter prestene, søstrene, seminaristene og seminarets betjening. Sammen med dem gikk en rekke soldater med fast grep om våpnene, som om de var redde for at fangene skulle forsøke å flykte. Biskop Grassi sa: «La oss gå i fred, vi gjør ikke motstand». De ble raskt ført fra fengselet til visekongens hoff, ledsaget av hånlige tilrop fra soldatene og skrik og forbannelser fra boksere langs veien.
I hoffet satt Yu Xian til doms. Han beordret alle fangene til å knele på en lang rekke foran ham, og etter et kort forhør dirret han av sinne og ropte: «Drep dem! Drep dem!». Soldatene stormet inn og trakk dem straks ut av hoffsalen. Biskop Grassi ga gruppen absolusjonen, før han og biskop Fogolla ble drept av Yu Xian selv med et sverd. Soldatene slaktet ned de andre med sine sverd, først misjonærene, så seminaristene og seminarstaben. Drapene ble utført med mer eller mindre grusomhet, alt etter soldatenes ferdighet med sverdet og sverdets skarphet eller sløvhet, og det hatet som drev dem. Til slutt ble søstrene halshogd, og deretter vendte bokserne, som fryktet himlenes hevn, sine geværer mot himmelen og fyrte av for å jage bort åndene. Mens massakren fant sted, var det mange i byen Tsentinfu, som ligger 20 mil unna, som i retning Taiyuan så en blodrød kule og en rekke lysglimt som forandret seg til ildkuler.
Martyrenes levninger ble gjenstand for ytterligere hån fra soldater, boksere og mengden, og deretter ble de kastet i en grop ved bymuren nær østporten. Da graven senere ble åpnet, sies det at bakken akkurat der var dekket av ren, hvit snø. Det fikk visekongen til å utbryte: «Disse utlendingene var i sannhet gode mennesker, for himmelen har selv tatt del i deres begravelse». Regjeringen opprettet senere minnesmerker hvor de ble drept og hvor de ble gravlagt.
Den 13. august 1900 ble Patricks foreldre, tre brødre og 130 andre kristne drept mens de ba i kirken.
Patrick ble saligkåret den 24. november 1946 som en av gruppen «Gregor Grassi og hans 28 ledsagere» av pave Pius XII (1939-58). Han ble helligkåret den 1. oktober 2000 på Petersplassen i Roma av pave Johannes Paul II som en av de 120 martyrene fra Kina (den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere).
De 120 martyrene fra Kina har minnedag 28. september. Denne gruppens minnedag er ellers 9. juli.