Den hellige Pusicius (Pusices, Posichens, Pusayk, Pusei, Pusai, Fusik, Fusicus) levde i Persia på 300-tallet. Det var i regjeringstiden til kong Shapur II (Sapor) (309-79), en brutal forfølger av kristne. Pusicius var overoppsynsmann for de kongelige håndverkere og hemmelig kristen. På Langfredag den 17. april 341, det andre året av kong Shapurs tredje og største forfølgelse, ble også den hellige biskop Simeon Barsabae av Selevkia-Ktesifon og to ledsagere Ananias og Abdechalas, to gamle prester, halshogd sammen med mange andre. Biskop Simeon ble tvunget til å overvære halshoggingen av alle de andre.
Aktene forteller at da presten Ananias begynte å skjelve utvendig, ikke bare innvendig, ropte den nærstående Pusicius oppmuntrende til ham, engstelig for at han ville miste motet i siste øyeblikk: «Vær trøstet, Ananias, bare et øyeblikk lukkes legemets øyne og du vil straks se Jesu Kristi guddommelige lys». Dermed hadde han røpet seg som kristen, og straks ble også han grepet og ført for kong Shapur.
Da han åpent bekjente seg som kristen og talte med stor frihet til kongen om sin mening og om martyrene, ble han dømt til en ekstraordinær og grusom død, for det var ulovlig å tale til kongen med en slik uforferdethet. Den grusomme dødsmåten var at han fikk halsen skåret over og hans tunge ble revet ut gjennom den gjennomskårne halsen. Han fikk også huden revet av. Martyrenes acta er autentiske. Hans minnedag i det nye Martyrologium Romanum (2004) og i den gresk-ortodokse kirke er 18. april.
Sammen med Pusicius ble også hans datter Askitrea, en jomfru som var konsekrert til Gud, dømt til døden og henrettet dagen etter sin far. Noen kilder kaller henne Marta, blant dem det nye Martyrologium Romanum, som minnes henne den 19. april.
Kilder: Sozomen ii,11, MR2004, en.wikipedia.org, zeno.org, oca.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 29. desember 2014