Den hellige Kodratos (gr: Κοδρατος; lat: Quadratus, Codratus, Kodratus, Chuadratus) levde på 200-tallet i Hellas. Han var ennå ikke født da det brøt ut en forfølgelse av de kristne, og en viss from kvinne ved navn Rufina flyktet fra Korint til et fjell for å slippe unna sine forfølgere. Der fødte hun en sønn hun kalte Kodratos, men så døde hun like etter. Ved hjelp av Guds forsyn ble spedbarnet værende i live og fikk næring på mirakuløst vis: en sky viste seg over ham og lot det falle en søt dugg inn i hans munn.
Kodratos tilbrakte sin barndom og ungdom i villmarken. Da han var blitt en ung mann, kom han tilfeldigvis over noen kristne som opplyste ham med lyset av den sanne tro. Kodratos studerte grammatikk, og senere lærte han legefaget og fikk stor suksess i det. Men mest av alt elsket Kodratos ensomheten i villmarken, og han tilbrakte størstedelen av sin tid i fjellene, i bønn og meditasjon over Gud. Mange år gikk, og hans venner og disipler kom ofte til helgenen for å høre hans instruksjoner. Blant dem var Kyprian, Dionysius, Anectus, Paulus, Crescens og mange andre.
På den tiden hadde den ugudelige keiser Valerian (253-60). kommet til makten, og etter ordre fra ham kom militærprefekten Jason til Korint for å torturere og drepe kristne. Siden Kodratos var den eldste, snakket han for resten. Helgenen forsvarte modig sin tro på Kristus Frelseren, og deretter begynte de torturen. Til tross for de umenneskelige lidelsene oppmuntret Kodratos de andre, prøvde å overtale dem til ikke å være og å stå fast ved sin tro.
Da Jason var ute av stand til å overtale noen av dem til å fornekte Kristus, ga han ordre om at martyrene skulle kastes til ville dyr for å bli revet i stykker. Men villdyrene rørte dem ikke. De bandt helgenene til vogner etter føttene og dro dem gjennom byen, og mange i folkemengden kastet steiner på dem. Til slutt dømte de martyrene til halshogging ved sverd. På henrettelsesstedet ba martyrene om en viss tid for å be, og deretter bøyde den ene etter andre av dem sine nakker under sverdet. Deres blod falt på en stein, hvor det sprang frem en vannkilde som er bevart helt til våre dager og som har helbredet store sykdommer og plager. Fromme mennesker samlet deres levninger og bygde en kirke på stedet.
Kodratos og hans venner ble drept i Korint i Hellas rundt 258 (?) under keiser Valerian og en guvernør ved navn Jason. Andre kilder sier at det skjedde under keiser Decius (249-51). Deres minnedag er 10. mars i de greske synaksariene. Denne Kodratos må ikke blandes sammen med den berømte hellige biskop Kodratos av Aten (1. årh) eller den hellige Kodratos apologeten (d. ca 129).
En versjon av hans biografi ble skrevet på 1300-tallet av den bysantinske intellektuelle Nikeforos Gregoras, en mann med beundringsverdig brede interesser: en historie om den romerske staten på hans egne dager, astronomiske avhandlinger, kommentarer til Homer, blant andre. En kopi av Gregoras’ manuskript endte opp i Bayern, hvor det ble oversatt til latin av en jesuitt ved navn Reinold Dehnius.
Kilder: Attwater/Cumming, Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, en.wikipedia.org, ocafs.oca.org, corinthianmatters.com, reu.org, antiochian.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 23. juli 2006