Den salige Radobo av Park (d. 1150)

Den salige Radobo levde på 1100-tallet i Nederlandene. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Park i Heverlee like sør for Leuven/Louvain (ty: Löwen) i Brabant.

Klosteret var blitt grunnlagt i 1129 av Godfred Barbatus (ca 1060-1139), landgreve av Brabant, greve av Brussel og Leuven (1095-1139) og hertug av Nedre Lorraine (1106-29) i en enorm park han eide nær Leuven, og selv om klosterets offisielle navn var Conventus Sanctae Mariae de Parco, ble det fort kjent som Abdij van 't Park. Den første abbeden var Simon (1132-42), og hans etterfølger var Filip (1142-65), som Radobo levde under.

Radobo hadde en dyp andakt for Vår Herres lidelse, og hver fredag fastet han på vann og brød. Overleveringen forteller at man noen ganger kunne slå fast at vannet var blitt til vin. Hans pasjonsbetraktninger under mange tårer gikk mange ganger over i ekstaser.

Den botferdige og ydmyke Radobo døde en hellig død, sannsynligvis den 17. april 1150. Han avbildes på helgentrærne fra Park, Ninove og Zwierzyniec fra år 1669. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 17. april.