Den salige Radulf (Radulphus) ble født i 1127 i Frankrike. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Saint-Martin de Châteaudieu i Mortagne-du-Nord nær Valenciennes i departementet Nord i regionen Nord-Pas-de-Calais i Nord-Frankrike, som ble grunnlagt i 1155.
I dette klosteret ble Radulf i 1181 valgt til abbed, og dette embetet hadde han i seksten år til 1197. Da ble han flyttet til klosteret Vicogne (coenobium Viconiense) ved Valenciennes i departementet Nord, som befant seg i en sørgelig tilstand og trengte en god prelat. Radulf ble den niende abbed av Vicogne og ledet sin nye kommunitet med mye omtanke og førte den tilbake på den rette vei. Han var svært sjenerøs mot de fattige, om dagen delte han ut almisser og om natten besøkte han dem for å lindre deres nød.
En annen kilde sier at Radulf trådte inn i klosteret i Vicogne, som ble et premonstratenserkloster i 1129, og at han ble den første abbeden av Châteaudieu i 1155. Deretter sier abbedlisten: Adam 1162, Radulf 1173, Robert ca 1180, Heribert I (1183-90), Radulf (1191-97), deretter abbed i Vicogne.
I år 1211 trakk han seg tilbake og overlot ledelsen av klosteret til en verdig etterfølger, den salige Walter av Quesnoy (1212-29). Radulf døde i 1217, nitti år gammel. Ved hans grav skjedde det mirakler. Hans bilde finnes på helgentreet i de Jode. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 22. april.