Den salige Peter Maria Ramírez Ramos (sp: Pedro María) ble født den 23. oktober 1899 i kommunen La Plata i departementet Huila og bispedømmet Garzón i Colombia. Egentlig ble han født i bispedømmet Tolima, men det ble den 20. mai 1900 nedlagt og delt i de to nye bispedømmene Garzón og Ibagué (fra 1974 erkebispedømme). Han ble født samtidig med starten på det som alle colombianere kjenner som «Tusendagerskrigen» (La Guerra de los Mil Días) (1899-1903). Han ble døpt dagen etter fødselen i den lokale sognekirken San Sebastián. I samme kirke mottok han senere sin første kommunion. Han kom fra en konservativ familie og hans foreldre var Ramón Ramírez Flórez og Isabel Ramos, som ble født i La Jagua. De giftet seg der den 2. juni 1894. Peter Maria var den fjerde av foreldrenes syv sønner, men han hadde også andre brødre fra sin fars tidligere ekteskap med Candelaria García.
Peter fikk sin første skolegang i hjemlandsbyen, mens han gjennomgikk gymnasstudiene på gutteseminaret San Luis Gonzaga i Elías nær departementshovedstaden Neiva i Huila sammen med sin bror Luís Antonio. Han begynte på sine formelle prestestudier som sekstenåring den 4. oktober 1915 ved seminaret María Inmaculada i bispedømmet Garzón ved Neiva i Huila, hvor han mottok de lavere vielsene i 1917. Men på grunn av tvil om sitt kall trådte han i 1920 ut av seminaret etter avtale med sin åndelige rådgiver.
Han ville finne svar på om hans kall var ekte, men han vile også finne lindring fra de hyppige hodesmertene han led av. Disse hadde han hatt siden han var en gutt på bare syv år da han fikk et hardt spark fra et muldyr i venstre øye, som nesten kostet ham livet. I årene etter at han trådte ut av seminaret, tilbrakte han med å arbeide som kordirigent på ulike steder, først på det gutteseminaret hvor han selv hadde gått, og fra 1924 i landsbyen Alpujarra i Tolima. Gjennom et nært og personlig forhold til en from ung kvinne han ble kjent med der, hadde han etter åtte år i 1928 fått visshet om sitt kall til å tjene Gud. Derfor gjenopptok han sine teologiske studier, denne gangen på seminaret María Inmaculada i bispedømmet Ibagué i departementet Tolima.
Han ble presteviet den 21. juni 1930, tretti år gammel, i Igabué av den stedlige biskop, Pedro María Martínez Andrade (1924-57). Det er litt uklart om han ble inkardinert i hjembispedømmet Garzón eller i Ibagué, for han kalles «prest i bispedømmet Garzón» men arbeidet hele livet i bispedømmet Ibagué. Han feiret sin første messe i kirken San Sebastián i sitt hjemsogn den 16. juli 1930. Biskopen av Ibagué utnevnte ham først til sogneprest i Chaparral i departementet Tolima i 1931, deretter av Cunday i Tolima i 1934. I 1943 ble han sendt som sogneprest til Fresno i Tolima, og til slutt ble han tidlig i 1948 sogneprest i Armero nord i departementet Tolima. Der fikk p. Ramírez en travel påske, ettersom ingen andre prester i bispedømmet kunne hjelpe ham og han måtte feire alle gudstjenester og høre skriftemål alene.
Pedro var på besøk hos en pasient på det lokale sykehuset den 9. april 1948 da det brøt ut revolusjon i Colombia. Den var forårsaket av mordet på presidentkandidaten Jorge Eliécer Gaitán (1903-48) i Bogotá samme dag. Gaitán var en colombiansk politiker og en leder av den populistiske bevegelsen i Colombia. Han var fra 1947 til 1948 leder for det colombianske liberale partiet, og i valget i 1948 var han deres presidentkandidat med gode utsikter til å vinne. Han var talsmann for en anti-oligarkisk politikk med nasjonalistiske, men også sosialistiske elementer og gikk spesielt inn for en rettferdig fordeling av land. Det var mordet på Gaitán den 9. april 1948 som var starten på borgerkrigen fra 1948 til rundt 1965, som bare ble kalt La Violencia.
Heller ikke Armero slapp unna opptøyene som ble satt i gang rundt om i landet av Gaitáns tilhengere. Situasjonen kom ut av kontroll og det brøt ut en krig mellom liberale og konservative. P. Ramírez svevde selv i livsfare om ettermiddagen, da medlemmer av det liberale partiet var sikre på at han hadde egget til mordet. De liberale mente at alle medlemmer av Den katolske kirke, som oppfordrer folk til ikke å ty til vold, sto på presidentens side, den konservative Mariano Ospina Pérez. En søster Miguelina fra Mercedariersøstrene av Det hellige sakrament som underviste på den lokale skolen, prøvde å hjelpe sognepresten, og dette skaffet ham litt tid. Noen familier tilbød seg å hjelpe ham med å flykte i løpet av natten så han kunne komme i sikkerhet, men pateren avviste tilbudene og nektet å forlate sitt folk i nødens stund.
Pedro hadde brukt prekestolen for å si at det ikke var en synd å drepe Gaitáns tilhengere (gaitanistas) og at Gaitán måtte dø og gå til helvete. Han delte også ut våpen til motstanderne av gaitanistas, og derfor sa Gaitáns hustru til sin mann: «Vokt dere for prestene i Armero». Da Gaitán ble drept, følte folket at p. Ramírez hadde hisset opp til dette, så de dro for å lynsje ham.
Pedro hørte ropene fra mobben og søkte tilflukt i kirken. De dramatiske hendelsene i disse dagene gjorde at han noen timer før han uunngåelig ville bli martyr, ble bedt om å skrive sitt testamente. I et kort, men intenst og dyptfølt testamente skrevet med blyant, sa han blant annet: «Hellige Treenighet. For min del ønsker jeg å dø for Kristus og hans tro». Han takket også biskop Martínez som hadde presteviet ham og utnevnt ham til sogneprest i Armero.
Ikke lenge etter at han hadde skrevet testamentet, brøt en stor liberal menneskemengde inn i kirken og klosteret og vanhelliget dem. De ba nonnene og p. Pedro om å utlevere noen våpen de påsto at de hadde gjemt for de konservative i klosteret. Da de ikke fant noen våpen, tok angriperne med seg sognepresten til det sentrale torget i byen mens han ble overhøvlet av fornærmelser. På torget ble han klokken fire om ettermiddagen lynsjet midt på plassen. Han ble slått med med kjepper og stenger og drept med en machete. Han var 48 år gammel.
Biskop Fabio Duque av Garzon fortalte i et intervju med den colombianske avisen El Tiempo den 8. juli 2017 at etter p. Peters voldelige død, hogg mobben av hans hode og «lekte med hans lik og hans hode» før hans levninger ble berget fra fortsatt vanhelligelse. «De som berget hans legeme, var de prostituerte, som rasende voktet kirkegården slik at [mobben] ikke skulle fortsette å mishandle liket».
Hans døde legeme ble etterlatt på torget i noen timer, ettersom ingen våget å gå for å hente ham av frykt for å lide samme skjebne. Ved midnatt tok morderne hans levninger og kastet dem i en grøft ved porten til den lokale kirkegården, mens de troende ble nektet å gå nær hans levninger for å gravlegge dem. Han lå i sin grav uten sutan og uten kiste.
Den 21. april ankom tjenestemenn fra regjeringen og ga tillatelse til en obduksjon. Deretter ga de ham en respektfull begravelse. En måned senere fikk hans foreldre endelig utlevert hans levninger, som de først fikk brakt til hans alma mater, seminaret María Inmaculada i Ibagué. Deretter ble han gravlagt på familiegravstedet i La Plata.
Det er ingen tvil om at p. Ramírez var konservativ og inviterte og oppfordret menigheten til å sperre veien for de væpnede liberalere og deres tilhengere. Fra prekestolen oppfordret han til liberalernes død i denne landsbyen. Dette var den fremste grunnen til at han ble jaget og drept mens han prøvde å flykte fra prestegården gjennom bakdøren. Dessverre førte den påfølgende perioden med vold og likegyldighet overfor de liberale bøndene i regionen til innbyrdes strid mellom de ulike partene, som endte med hans tragiske død på plassen i den hvite byen. P. Ramírez var blant de første ofrene i den lange borgerkrigen i Colombia. Alle tiårene med konflikt tok livet av mer enn 200 000 mennesker i landet.
Prosessen for en eventuell salig- og helligkåring av p. Ramírez ble åpnet i bispedømmet Garzón, hvor biskopen ga et kirkelig tribunal i oppgave å samle dokumenter og vitnesbyrd om p. Ramírez’ liv og hans død. Bispedømmet sendte alle dokumentene til Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet, som aksepterte saken for videre undersøkelser ved den 23. februar 1993 å utstede dekretet nihil obstat («intet hindrer») (nihil obstat ad introductionem Causae ex parte Sanctae Sedis), og han fikk da tittelen «Guds tjener» (Servus Dei).
Dekretet fra helligkåringskongregasjonen som anerkjente gyldigheten av bispedømmets informativprosess, ble utstedt den 1. mars 2002. Sakens Positio ble oversendt til kongregasjonen i 2012. Den 7. juli 2017 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente hans død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», noe som ga ham tittelen Venerabilis, «Ærverdig» og åpnet for en snarlig saligkåring.
Ramírez’ levninger ble ekshumert og overført til kirken San Sebastián den 24. august 2017. Mer enn 10 000 mennesker samlet seg i La Plata for å være til stede ved overføringen av relikviene av «Martyren av Armero». Etter prosesjonen ble relikviene i en kropp av voks plassert i sidekapellet i kirken San Sebastián, hvor han mottok dåpen og sin første kommunion og hvor han kom for å feire sin første messe. Der hviler han nå i en glassmonter.
Da saligkåringen av p. Ramírez først ble annonsert, ble det levert en protest mot den til pave Frans av Gloria Gaitán, datter av politikeren Jorge Eliécer Gaitán (1903-48) som ble myrdet dagen før p. Ramírez. I sitt brev til paven satte hun spørsmålstegn ved dette skrittet fra Den katolske kirke og fortalte hvordan presten åpent hadde bedt om hennes fars død og erklært fra prekestolen at det å drepe ham ikke ville være en synd. Men Vicente Silva Vargas, journalist og forfatter av en kommende biografi om p. Ramírez, sa at presten etter sin død fikk skylden for ulike hendelser i en svertekampanje for å rettferdiggjøre mordet på ham.
Peter Maria Ramírez Ramos ble saligkåret den 8. september 2017 sammen med den salige biskop Jesus Emilius Jaramillo Monsalve (1916-1989), som led martyrdøden den 2. oktober 1989 ved å bli drept av ELN-geriljaen. For en gangs skyld ble saligkåringen foretatt av paven personlig under hans besøk i Colombia fra 6. til 10. september. Saligkåringene skjedde i Catama, en stor slette i utkanten av byen Villavicencio i departementet Meta i Colombia. P. Peters minnedag ble lagt til 24. oktober, den dagen han ble døpt. Bispedømmet Garzón inviterte alle mennesker å delta i den første liturgiske festen for Martyren av Armero den 24. oktober 2017 med åtti biskoper fra hele landet.
Armero ligger rundt ti mil fra hovedstaden i Colombia, Bogotá. Byen ble nesten helt ødelagt av aske og lava da vulkanen Nevado del Ruiz hadde et stort utbrudd den 13. november 1985. Omtrent 21 000 av de 28 700 innbyggerne i byen døde i vulkanutbruddet. P. Ramírez ble fortsatt bakvasket, og nå ble han anklaget for å ha kastet en forbannelse over byen, som forårsaket ulykken.
Kilder: Heiligenlexikon, santiebeati.it, es.wikipedia.org, en.wikipedia.org, newsaints.faithweb.com, ncronline.org, diocesisgarzon.com, es.catholic.net, es.gaudiumpress.org, caracol.com.co, lanacion.com.co, semana.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 23. september 2017