Den hellige Rafaela Porras y Ayllón (1850-1925)

Den hellige Rafaela Porras y Ayllón ble født den 1. mars 1850 i Pedro Abad like ved Córdoba i Andalucía i Sør-Spania. Hun var den tiende av de tretten barna til byens borgermester, en velstående landeier med store olivenlunder. Fire av søsknene døde tidlig. Faren døde da hun var fire år etter å ha fått kolera da han pleide de syke under en epidemi. Moren døde da hun var 19 år og etterlot Rafaela og hennes eldre søster Dolores med ansvaret for det store husholdet.

I 1873 gikk de to søstrene inn i klosteret til det franske selskapet av «Maria Reparatrix» i Córdoba. De var invitert dit av p. Ortíz Urruela. Men biskop Ceferino González av Córdoba var irritert over denne invitasjonen, så han ba kommuniteten om å forlate hans bispedømme. De franske søstrene vendte tilbake til Frankrike. Rafaela, Dolores og 14 andre noviser ble igjen for å danne en ny kommunitet, og Rafaela ble leder for dem.

Men da de var klare til å avlegge løftene i 1877, presenterte biskop González dem for en fullstendig ny regel som han hadde skrevet selv, og som var helt forskjellig fra den de skulle til å avlegge løftene på. Novisene sto nå overfor valget mellom å føye seg etter noe fremmed eller å bli sendt tilbake til sine hjem, så de bestemte seg ganske enkelt for å rømme.

De flyktet om natten til byen Andújar, rundt 65 kilometer øst for Córdoba, hvor p. Ortíz hadde sørget for at de fikk husly av søstrene som drev sykehuset. Både biskopen og de sivile myndighetene forsøkte å sette dem på gaten, men uten å lyktes, da biskopen fant ut at de ikke var under hans jurisdiksjon siden de ikke var en kanonisk konstituert kongregasjon.

P. Ortíz døde plutselig, men ikke før han hadde gått i forbønn for søstrene i Madrid. Jesuittpateren Cotanilla kom til deres hjelp, og de kirkelige myndighetene tillot dem å slå seg ned i Madrid. Etter mye forvirring i begynnelsen avla Rafaela og Dolores løftene senere i 1877. Under ledelse av jesuittene oppsto dermed selskapet «Søstre av reparasjonen av Det hellige hjerte», som fikk Ignatius av Loyolas regel. Denne «reparasjonen» hører nøye sammen med Jesu Hjerte-fromheten; tanken var at Jesu hellige hjerte var såret av menneskenes synder, og at det kunne repareres igjen ved bønn og tjeneste. Søstrene skulle undervise barn og hjelpe til ved retretter, og et av de andre formålene var offentlig andakt for Jesu hellige hjerte. Rafaela ble kongregasjonens første superior med ordensnavnet Rafaela Maria av Det hellige Hjerte.

Kongregasjonen vokste og åpnet flere hus i Spania og i andre land, inkludert England og USA. I 1886 ble grunnleggelsen godkjent av Vatikanet, og kongregasjonen endret sitt navn til Esclavas del Sagrado Corazón, «Tjenerinner av Jesu hellige hjerte» (Ancillarum SS Cordis Iesu – ACJ). Men kongregasjonens første år ble forstyrret av uenighet mellom de to søstrene. Dolores, som nå hadde ordensnavnet Moder María del Pilar, var oppbrakt over Rafaelas administrative metoder, og hennes fraksjon fikk overtaket. De tvang Rafaela til å gå av som superior i 1893 og erstattet henne med søsteren.

På slutten av livet fikk hun stadig mer sviktende hukommelse. Hun døde den 6. januar 1925 i Roma, 75 år gammel. Hennes legeme ligger i et glasskrin i kongregasjonens kirke Sacro Cuore di Gesù i Via Piave i Roma. Grunnleggelser er gjort i mange deler av verden. Søstrenes arbeid er konsentrert om utdannelse på alle nivåer, driften av barnehjem og rehabilitering av alkoholikere og narkomane. Spesielle vietnamesiske og spanskspråklige avdelinger er etablert i USA. Kongregasjonen har spredt seg til hele Europa, og det er nå hus i USA, Sør-Amerika, Sør-Afrika, India, Asia, Cuba og Filippinene.

Hun ble saligkåret den 18. mai 1952 av pave Pius XII (1939-58) og helligkåret den 23. januar 1977 av pave Paul VI (1963-78). Hennes minnedag er dødsdagen 6. januar.