Den salige Ralph Crockett (1552-1588)

Den salige Ralph Crockett (lat: Radulphus) ble født i 1552 i Barton-on-the-Hill nær Farndon i grevskapet Cheshire i England. Han har etterlatt sin egen selvbiografi gjennom det forhøret han ble utsatt for den 30. april 1586. Han fikk sin utdannelse ved Christ’s College i Cambridge, hvor han ble immatrikulert i 1568 og fortsatte rundt tre år under en Mr Nicholson. Derfra dro han til Tibnam Longrowe i Norfolk, hvor han underviste barn i et år eller mer. Deretter dro han til Oxford, hvor han studerte ved Gloucester Hall i rundt et år, en Mr. Reade fra St John’s College leste for ham. Derfra dro han til Ipswich i Suffolk i East Anglia, hvor han underviste i fem eller seks år til rundt 1581, da han fant det farlig å fortsette der på grunn av den intensiverte forfølgelsen av katolikker etter den hellige Edmund Campions nylige misjon til England. I stedet dro han til sitt hjemlige Cheshire, hvor han ble i rundt to år til 1582, året etter Campions martyrium.

I 1582 dro han utenlands for å studere til prest. Han dro med et fransk skip til Rochelle, derfra til Paris og så til Reims, hvor det engelske kollegiet i Douai i Flandern midlertidig var flyttet mellom 1578 og 1593. Dit kom han etter midtsommer. I julen 1584 ble han viet til subdiakon, og den 16. mars 1585 ble han diakonviet. Senere i 1585 ble han presteviet av kardinalen av Guise som såkalt seminarprest, det vil si en sekularprest som var utdannet og presteviet i utlandet for tjeneste i England.

Han aktet å gjennomføre enda to år med studier, men regimet og dietten var for streng for hans helse, så han ba om å bli sendt tilbake til England. Han ble den 14. mars 1586 sendt til den engelske misjonen. Fra Reims dro han til Paris, hvor han ble i to netter, derfra til Rouen, hvor han også ble i to netter, og derfra til Dieppe, hvor han tok et engelsk skip sammen med tre andre prester, den salige Edward James fra Derbyshire, Thomas Bramston og George Potter.

Men Lord Burghley, dronning Elisabeths førsteminister, hadde spioner på kollegiet, så det er sannsynlig at han visste om deres reise. Da skipet kom til Littlehampton i West Sussex, var kapteinen for redd til å slippe dem i land selv etter to dager. Den tredje dagen, den 19. april 1586, kom Mr Justice Shelley om bord på skipet og arresterte alle fire. Alle ble sendt til London og satt i fengsel i Marshalsea den 27. april 1586 for å avhøres. Ralph sa at hans dårlige helse hadde brakt ham tilbake til England, men han innrømmet at han ville tjene som prest straks anledningen bød seg. Han hevdet også at mennene ikke hadde brutt noen engelsk lov siden de ikke hadde gått i land etter eget initiativ, men var blitt brakt i land mot sin egen vilje.

I de neste to årene ble de holdt under tarvelige forhold bortsett fra de gangene da de ble forhørt i håp om at de enten ville gå over til den protestantiske religion eller gi informasjoner om andre katolikker. Innen to år var det fjorten andre prester i fengselet sammen med dem.

Etter Den spanske Armadas fiasko i 1588 bestemte regjeringen å hevne seg på noen av de 31 prestene de hadde i sin varetekt. Ralph Crockett og Edward James ble plukket ut for rettssak sammen med to andre, John Owen og Francis Edwards. Rettssaken fant sted i Chichester den 30. september 1588. De var anklaget etter den strenge loven som parlamentet hadde vedtatt i 1585, The Act Against Jesuits, Seminary Priests and Other Suchlike Disobedient Subjects (27 Elizabeth cap 2). Denne loven gjorde det til høyforræderi å bli presteviet i utlandet og deretter vende tilbake til England for å gjøre prestetjeneste.

Under utspørringen fra Thomas Bowyer innrømmet prestene at de hadde som intensjon å forsone folk med den katolske tro, og de protesterte mot de grusomme lovene som dømte dem til en fryktelig død på grunn av deres religion og fordi de var prester. Da juryen erklærte gruppen skyldig i forræderi, forble alle tause, bortsett fra Ralph, som sa: «Jeg frykter ikke hva mennesker måtte gjøre mot meg».

Alle ble dømt til døden, men John Owen avla supremati-eden og ble benådet. De andre tre ble den 1. oktober 1588 trukket av hester til retterstedet i Broyles Heath nær Chichester, bundet til samme såkalte hurdle, en rektangulær «slede» av flettede grener. Mens de ble trukket til galgen, ble de angrepet verbalt fra protestantiske pastorer, og Ralf motsa dem så heftig i deres forsøk på å få dem til å falle fra troen, at han ble utvalgt til å bli den første som skulle dø. Han mottok absolusjon fra Edward James og velsignet folkemengden før han erklærte at de døde utelukkende for å være katolske prester. Deretter ble han henrettet ved å bli hengt, buksprettet og partert, «hanged, drawn and quartered», en forræders død.

Ved synet av dette blodbadet ga også Francis Edwards opp og falt fra troen for å berge livet, og Edward James, ga også et øyeblikk etter og oppga navnet på en katolikk som hadde gitt husly til prester. Men han tok seg sammen og angret sin svakhet, derfor ble han henrettet rett etter Ralph. De oppdelte kroppene til de to martyrdrepte prestene ble hengt opp over byportene. En av dem falt ned og ble berget av en katolikk som smuglet den til Douai, hvor den ble bevart som en relikvie. På grunn av dens størrelse ble den identifisert som en del av Ralph, som var en høy mann.

Ralph og Edward ble begge saligkåret den 15. desember 1929 av pave Pius XI (1922-39) i gruppen «Den salige Thomas Hemerford og hans 135 ledsagere». Deres minnedag var tidligere dødsdagen 1. oktober, men siden den nye kalenderen for England og Wales ble godkjent av Vatikanet i 2000, har de hellige og salige martyrene fra reformasjonsperioden vært feiret sammen den 4. mai som «The English Martyrs». Denne datoen faller sammen med den anglikanske Church of Englands feiring av «English Saints and Martyrs of the Reformation Era».