Den hellige Restituta av Kartago (d. 255?)

Restituta fikk sin formasjon ved skolen til den hellige biskop Kyprian av Kartago (ca 200-258), og hun skal ha vært en del av gruppen av martyrer fra Abitina, den hellige Saturnin og 48 ledsagere (d. 304). Under den tiende antikristne forfølgelsen, beordret av keiser Diokletian i 303, fortsatte et stort antall kristne, også fra nabobyene Kartago og Bizerte, å samle seg i byen Abitina og hjemmet til Octavius Felix, for å feire eukaristien på søndager under ledelse av presten Saturnin. 49 av dem ble pågrepet av de romerske soldatene, ble arrestert, avhørt og deretter slept i lenker til Kartago. Den 12. februar 304 startet avhøret i nærvær av prokonsulen Anulinus, og de kristne bekreftet sin tro til tross for torturen, og ble da dømt til døden: blant dem var Restituta. De fleste døde i fengsel, mange av dem døde av sult.

Men andre kilder mener at dette er en annen Restituta enn martyren fra Abitina. Der heter det at den unge Restituta og hennes ledsagere tilba Jesus i huler, men en dag ble hun fengslet av tyrannen Proclinus, som instruere henne til å tro på hans egne guder, men Restituta stadfestet frimodig sin store tro på Jesus, som er den sanne Gud. Da torturerte Proclinus henne ved å drive spiker inn i føttene hennes, og han brukte det lange håret hennes til å piske henne med. Etter mye tortur satte han henne på en båt full av bek, og ledsaget av en annen båt med torturistene, tok de henne med ut for å sette fyr på båten og henne ute på havet. Men Gud sørget for et mirakel slik at i stedet for å brenne Restitutas båt, brant bødlenes båt, og Restituta ble drevet av vinden fra Afrika til Ischia ved Napoli.

Legenden forteller at torturistene satte Restituta om bord på et treskip fylt av tørt stry av hamp for å brennes levende. De førte båten ut på åpent hav og tente på, men flammene vendte seg mot dem og de led en smertefull død, mens Restitutas sjel dro fredelig opp til himmelen. Båten drev avgårde til bukten San Montano på øya Ischia utenfor Napoli regionen Campania i Sør-Italia, og derfra ble relikviene brakt til Napoli. Angivelig blomstret stranden av hvite liljer da båten berørte stranden.

Vi mangler historiske data om tid og sted for hennes martyrium, og spredningen av kulten for Santa Restituta i Italia er historisk knyttet til vandalenes forfølgelser i Nord-Afrika i 429, beordret av den arianske kong Geiserik og beskrevet av biskop Viktor av Vita. På de ulike stedene hvor de forviste kartagerne fant ly, oppsto opprinnelig hengivenheten for den afrikanske martyren. Blant de stedene som er knyttet til hennes kult, er Napoli, Lacco Ameno på øya Ischia, Palermo, Cagliari, Oristano, Calenzana på Corsica og Oricola i provinsen Aquila.

I Napoli er en basilika, opprinnelig bygd av keiser Konstantin, viet til henne, men festen for Restituta feires med større alvor på øya Ischia, hvor hun er skytshelgen, spesielt i Lacco Ameno, som hun er beskytter for og hvor hennes navn huskes den 17. mai med en elleve dagers feiring fra den 8. til den 18. mai, som kulminerte med prosesjonen på festdagen den 17. mai.

Restituta skal ha blitt gravlagt i Lacco Ameno på Ischia, hvor det allerede på 400-tallet eksisterte en kristen menighet og som minnet Restituta. Hun regnes som skytshelgen for stedet, og en trestatue av Restituta befinner seg i den kirken som har sitt navn etter henne. Hennes fest blir feiret der fra 16. til 18. mai som den eldste patronatsfesten på øya. På stranden i San Montano på Ischia blir den mirakuløse ankomsten av relikviene som skulle ha funnet sted der, gjenskapt hvert eneste år, vanligvis med hundrevis av tilskuere. Den 17. mai finner det sted en prosesjon med hennes helgenstatue over sjøen. Den vanligste veien gå fra Landesteg i Lacco Ameno først vestlig i retning Punta Caruso og deretter til Casamicciola Terme. Den 18. mai blir hennes statue båret gjennom stedets gater, dekket av gull og edelsteiner som er gitt av troende. Festen avsluttes ved midnatt med fyrverkeri.

I virkeligheten kom Restitutas relikvier til Ischia på 800-tallet fra Tenizia nær Kartago, hvor det synes klart at Restituta led martyrdøden på begynnelsen av 300-tallet. Hennes relikvier sies å være i katedralen i Napoli. Hennes attributt i kunsten er martyrpalme, lilje og drueklase.

Sene middelalderske Passiones (lidelseshistorier) utfylte de begrensede historiske data man hadde, og vi har bevart hagiografien til subdiakonen Peter, som stammer fra 900-tallet, som beskriver helgenens rettssak, fordømmelse og martyrdød. Utmattet av torturen ble hun plassert på en trebåt fylt med stry og innsmurt med harpiks og bek. Båten ble brakt ut på havet av bødlene i en annen båt, men da de skulle sette båten med Restituta i brann, forble hun uskadd, mens brannen ødela den andre båten og dem ombord. Restituta takket Herren for å ha straffet de ugudelige, og han sendte en engel for å følge henne under overfarten. Hun svarte takknemlig og ba om å få gå inn i den evige fred og døde stille.

En tusen år gammel tradisjon sier at båten ble ledet av engelen til øya Aenaria, nå kalt Ischia ytterst i Napoligulfen, og gikk på land på stedet som het «ad ripas», i dag San Montano.

På dette stedet bodde en kristen kvinne ved navn Lucina, som ble advart i en drøm av engelen og gikk til stranden, hvor hun fant båten på grunn og i det intakte og skinnende legemet til Restituta. Hun samlet befolkningen og ga henne en høytidelig begravelse på stedet som ble kalt Eraclius, ved foten av dagens Monte Vico i Lacco Ameno, som huser restene av en tidlig kristen basilika, og hvor det er nå er en helligdom vigslet til Santa Restituta.

Denne legendariske reisen inspirerte den franske poeten A. de Lamartine, som i 1842 skrev Le lis du golfe de Santa Restituta dans l’île d’Ischia.

I Via Sant’Efisio i den historiske bydelen Stampace i Cagliari på Sardinia finner vi krypten Santa Restituta, en hule som er delvis naturlig og delvis kunstig, hvor det er et alter med tre nisjer: i midten er det en statue av den hellige; i hulen ble det i 1614 oppdaget levninger som tilhørte henne. Forskere mener at de ble brakt dit av afrikanske biskoper som ble sendt i eksil på 500-tallet av vandalen Trasamund. De knytter dem til martyrene fra Abitina, sitert ovenfor.

Hennes minnedag er fortsatt 17. mai i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004):

In Africa Proconsulári, sommemoratio sanctæ Restitútæ, vírginis et mártyris.

I Africa Proconsularis [i dagens Tunisia], minnet om den hellige Restituta, jomfru og martyr.