Den hellige Raimund av Fitero (d. 1163)

Senere ble han cistercienser (Ordo Cisterciensis – OCist) i klosteret Escaladieu (Scala Dei) i Gascogne i Frankrike. Da ordenen ønsket å etablere seg i Spania, ble han valgt til prior for det nye klosteret under abbed Durandus (Durando, Durand). Det ble grunnlagt i Nienzabas (nå Niencebas), på land gitt av kong Alfons VII av Castilla (1126-57).

Da abbed Durandus døde, etterfulgte Raimund ham på denne posten. Klosteret flyttet deretter til Castejón i Navarra, og det ble endelig etablert på et sted kalt Fitero (Castellón de Fitero), som lå på grensen mellom La Rioja og Navarra. Der ble klosteret Monasterio de Santa María la Real de Fitero bygd.

Toledo var da hovedstaden i det kristne Spania. Da kong Alfons VII døde i 1157, dro Raimund til Toledo slik at den nye kongen, Sancho III av Castilla (1157-58), kunne stadfeste de privilegiene som kong Alfons hadde gitt til klosteret. Da han var i Toledo, fikk Raimund vite fra sin ledsager, den hellige p. Diégo Velásquez, at maurerne i 1157 eller tidlig i 1158 truet med å angripe utposten Calatrava ved Guadiana i provinsen Ciudad Real i «Nye Castilla» (Castilla-La Mancha og regionen Madrid). Byen var blitt erobret fra muslimene i 1147 og ble forsvart av tempelridderne, men de sendte bud til kongen om at de var for få til å holde byen og ba ham sende forsterkninger. Diégo hadde hørt at kong Sancho ville gi byen Calatrava (Calatrava la Vieja) til alle som lovte å forsvare den mot maurerne.

Oppmuntret av Diégo, som hadde vært ridder før han ble cisterciensermunk, grep Raimund utfordringen. Han overtalte kong Sancho, mot hans ministres råd, å gi byen Calatrava til klosteret i Fitero. Sancho ga dem det privilegiet å forsvare Calatrava, og dermed ble forsvaret av byen en kirkelig sak. Raimund oppsøkte erkebiskop Juan II av Toledo (1152-66) for å få hjelp, og han ble lovet alle forsterkninger han trengte. Erkebiskopen erklærte at forsvaret av byen var et korstog. Raimund organiserte en hær, og det ble straks en mobilisering av menn og utstyr i Toledo, og muslimene avsto fra å angripe Calatrava.

Raimund benyttet anledningen når det strømmet rekrutter til Calatrava, som nå var hans klosters eiendom, og de beste av de frivillige ridderne ble kjernen til det som utviklet seg til Militærordenen «Ridderne av Calatrava», grunnlagt i 1158 og med Raimund som stormester. Den ble organisert etter cisterciensisk mønster og fikk den hellige Benedikts regel. Raimund fikk sine munker til å flytte fra Fitero til det nye klosteret han etablerte i Calatrava. Under ham vant denne ordenen et ærerikt navn i spansk historie, og den var snart involvert i offensive kriger mot maurerne.

På slutten av sitt liv trakk Raimund seg tilbake til Ciruelos nær Ocaña i Toledo, hvor han døde i 1163. Hans kult som hellig skal ha blitt stadfestet i 1719, men dette nevnes ikke i Helligkåringskongregasjonens Index ac status causarum, som er en fortegnelse over alle salig- og helligkåringer fra 1588 til 1999. Hans minnedag hos cistercienserne er 6. februar, men 1. februar, 15. mars og 30. april nevnes også. Han kalles også Ramón Sierra.

Calatravaordenen fikk 1164 pavelig stadfestelse, og den ble formelt inkorporert i cistercienserordenen i 1187. Kong Ferdinand den katolske ble i 1498 stormester for ordenen, og 1523 forente pave Hadrian VI stormesterverdigheten med den spanske kronen. Sølibatplikten ble opphevet 1540, og ordenen ble snart en moderne fortjenstorden uten noe ordensliv. Calatravaordenen ble opphevet av den republikanske regjeringen i 1872 og gjenopprettet i 1874.