Den hellige Riaghail (Riagail, Riaguil) levde i Irland på 500-tallet. Han skal ha vært et av de mange barna til Cuman, datter av Dallbhrónach, tante til den hellige Brigida av Irland (ca 452-525). Det samme skal ha vært tilfelle med andre helgener fra Dál gCais, inkludert den hellige Caimin av Inis Celtra (Caimín) (d. ca 653). Inis Celtra (Inishcaltra) var en øy i Lough Derg, en innsjø i elven Shannon. Riaghail var abbed på en annen øy i den samme innsjøen, (Muic-Inis, Illaunmore), som betyr «svineøya». Den lå i sognet Kilbarron i baroniet Leitrim i grevskapet Galway i den vestlige provinsen Connacht i Irland.
Enten denne Riaghail eller hans navnebror i sognet Tyrella (Teach Riaghla) i grevskapet Down i den delen av den nordlige provinsen Ulster som nå er en del av Storbritannia, var også blant de helgenene som var utvalgt til å være profeter for den beryktede pesten kjent som Scuab («sopelime») ut av Fanad, ventet på festen for den hellige Johannes.
Lite annet er kjent om Riaghail. Han har to minnedager i martyrologiene i Tallacht, 17. september og 16. oktober, noe som kan bety at hans kirke var involvert med den asketiske gruppen kuldeerne (Céli Dé, Culdees). De senere martyrologiene har Riaghail av Tyrella den 17. september, og det kan også være denne helgenen som menes med referansene i martyrologiene til den Riaghail sønn av Buachaill som minnes den 13. april Gormans martyrologium har Maca Buachalla, en familie som ellers er kjent som Dál mBuachalla og hadde forbindelser til Down.
Riaghail er også nevnt i forbindelse med den hellige Regulus, den greske biskopen som angivelig skal ha brakt relikviene av den hellige apostelen Andreas til St Andrews i Skottland. Ettersom denne historien er en legende, har man lett etter historiske skikkelser som kunne ha vært modell for Regulus. Han minnes i Aberdeen-breviaret den 17. oktober, men opprinnelig sto han den 16. oktober, og dagen ble senere flyttet en dag til fordel for en annen og viktigere fest som ble innført. På grunn av navnelikheten og sammenfallende minnedag har det vært foreslått at Riaghail kunne være denne modellen, men ingen har kunnet finne noen skotske tilknytninger for Riaghail. En vanskelighet er også at han er anerkjent som en autorisert helgen i martyrologiet fra Tallacht først rundt 788, etter at Regulus skal ha kommet til Skottland.
Kilder: Ó Riain, ruleweb.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 19. august 2013