Den hellige Rigomer (Richomer, Ricomer, Richimir, Ricimer; lat: Rigomerus, Ricmirus, Richimirus) levde på 500-tallet i dagens Frankrike. Noen kilder sier at hans fødested i dag bærer hans navn, Saint-Rigomer-des-Bois (72610), som ligger i kantonen og arrondissementet Mamers i departementet Sarthe i regionen Pays de la Loire. Denne kommunen fusjonerte den 1. januar 2015 med fem andre kommuner for å skape den nye kommunen Villeneuve-en-Perseigne. Andre nevner området rundt Tours som hans fødested: Turonici pagi indigena.
Rigomer ble formet ved å lese i de hellige bøker. Han ble prest i bispedømmet Le Mans og var en utrettelig forkynner i et fortsatt hedensk område. Tradisjonen sier at han var opprinnelsen til byen Mamers. Der var det et tempel viet til guden Mars. Han fikk innbyggerne til å ville leve etter evangeliet, ødela tempelet for den hedenske guddommen og reiste en kirke der i stedet. Rundt den vokste byen frem. Hans ry for hellighet gjør at stedet hvor han hadde sin eneboerhytte, bærer hans navn, Saint-Rigomer-des-Bois.
Den hellige biskop Innocent av Le Mans (532-43) presteviet ham rundt 540. Da biskopen ville gi ham et vakkert og velbygd sted som bolig, vegret han seg for å ta imot. Hans hovedoppgave besto i å fjerne fullstendig de ennå eksisterende restene av den hedenske overtroen. Han løste denne oppgaven fullstendig. For eksempel ble en fortsatt eksisterende hedensk lund på det stedet hvor byen Mamers ligger i dag, ødelagt av folket selv, og en kristen kirke ble bygd på stedet.
Blant alle dem som ble omvendt av ham, blir jomfruen og eneboersken Tenestina (fr: Ténestine) æret som hellig. Hun var datter av en adelskvinne som Rigomer hadde helbredet, og berørt av dette miraklet begynte hun å motta åndelig veiledning av Rigomer. Hun bygde et lite kloster til seg selv og andre likesinnede jomfruer ved elven Sarthe på det stedet hvor sognekirken i landsbyen Gourdaine ligger i dag, hvor hun levde sine dager full av hellig kjærlighet til Gud.
Men det tok ikke lang tid før ondsinnede mennesker begynte å baktale forholdet mellom Rigomer og den unge Tenestina, og de klaget til kongen, Kildebert I av Paris (511-58). Spesielt var Tenestinas forlovede oppbrakt. Hun og Rigobert ble brakt til kongens palass i Palaiseau med hvert sitt stearinlys i hånden, for å redegjøre for sin oppførsel i nærvær av kongen og de eldste i folket. Kongen sa: «Hvis dere er rene, vil disse lysene bli tent av seg selv ved et tegn fra deres hånd». Trygg på Guds makt knelte Rigomer og Tenestina og begynte å be. Snart steg det røyk opp og lysene lyste opp.
Kongen og de eldste ble grepet av dette miraklet, prostrerte seg for de hellige og ba om tilgivelse for de prøvene de hadde måttet gjennomgå, og de ble sendt hjem med mange gaver. For å udødeliggjøre minnet om dette miraklet, beordret kong Kildebert at en kirke skulle bygges på hans eiendom i Palaiseau. Dette var opprinnelsen til kirken i Vauhallan. Den er vigslet til Rigomer og Tenestina, og et glassmaleri der viser miraklet som Rigomer og Tenestina utførte for å bevise sin uskyld før kong Kildebert.
Også Rigomer døde som eneboer i Souligné-sous-Vallon (Subligniacum), hvor en from enke hadde skjenket ham et stykke land, rundt år 550. Stedet hvor han hadde hatt sin eneboerhytte, fikk senere navnet Saint-Rigomer-des-Bois etter ham.
Rigomers liv var ytterst strengt og asketisk. Det var ikke nok for ham å arbeide i sjelesorgen, for han anså det som en plikt også å arbeide med hendene. Han bakte sitt eget brød og malte sitt eget mel til brødet. Han hadde alltid med seg vigslet olje for å helbrede de syke med. Bollandistene forteller at andre mirakler er bemerkelsesverdige for de medfølgende omstendighetene. For eksempel helbredet han en blind etter at denne på hans oppfordring først hadde skriftet. En mann som var blitt bitt av en giftig orm, ga han vievann å drikke og hjalp ham på denne måten. En av sine munker helbredet han for en alvorlig øyelidelse gjennom salving med olje som brant foran Det hellige sakrament. En annen som var dødelig syk, gjorde han frisk igjen ved å la ham spise en konsekrert hostie. Da han en dag ville besøke fangene, åpnet han porten ved et korstegn og fangene flyktet.
Hans minnedag sammen med Tenestina er 24. august, men den står ikke i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004). For Tenestina nevnes også 26. august som minnedag. Deres hellige legemer ble i lang tid oppbevart og æret i klosteret Maillezais (Malleaca) i Poitou.
I århundrene etter den salige keiser Karl den store (742-814) ble den romerske liturgien innført i Frankrike, og den reserverte 24. august for festen for den hellige apostelen Bartolomeus. Dette gjorde at navnet på den første navnehelgenen for kirken i Vauhallan, Rigomer, måtte vike for Bartolomeus, som ble hedret på samme dag, mens det troende folket fortsatte å erstatte navnet på apostelen med Rigomer, den første og sanne beskytter av kirken i Vauhallan. Siden 1993 har kirken i Vauhallan fått tilbake sitt opprinnelige navn, Saint-Rigomer et Sainte-Ténestine.
Under Den franske revolusjon ble gravene i kirken i Vauhallan skjendet. Det varte helt til 1853 før kirken ble gjenåpnet for gudstjeneste, ettersom bygningen nærmest var en ruin.
Rigomer (Richomer, Ricomer, Ricimer) er et mannsnavn dannet av de germanske røttene ric (=sterk) og mer (=stor) og ble båret av flere frankiske eller schwabiske fyrster.
Kilder: CE, Infocatho, Heiligenlexikon, nominis.cef.fr, zeno.org, catholique-evry.cef.fr, areva-vauhallan.pagesperso-orange.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 24. november 2016