Den salige Richard Martin (d. 1588)

Den salige Richard Martin (lat: Richardus) ble født en gang på 1500-tallet i grevskapet Shropshire i England. Han var en gentleman og fikk sin utdannelse ved Broadgates Hall i Oxford. Han ble forsonet med Den katolske kirke, og som legmann ble han tatt i selskap med den salige Robert Morton, en prest som skulle lide martyrdøden i Lincoln’s Inn Fields i London den 26. august 1588. Richard ble arrestert og dømt til døden for å «understøtte» en prest – han hadde betalt seks pence for Mortons kveldsmat og en kvartflaske vin.

Utslettelsen av Den spanske armada i slutten av juli 1588 ble fulgt av en hard forfølgelse av katolikker. Enten de var entusiastiske patrioter eller ikke, ble de nå generelt identifisert som medlemmer av en femtekolonne, potensiell eller reell, av spioner og mordere som var ivrige etter å følge pavens anbefalinger, fjerne usurpatoren Elisabeth fra tronen og underlegge England et kombinert pavelig og spansk tyranni.

I august 1588 kom det nyheter fra Irland til London om at mange spanske skip var ødelagt. Det betydde at invasjonsfaren var over. Men geheimerådet hadde for å øke frykten og terroren gitt ordre om at seks nye galger skulle settes opp i ulike deler av byen, og regjeringens propaganda krevde eksemplariske ofre. Det ble gitt dispensasjon fra de vanlige bestemmelsene slik at de dømte ikke skulle trekkes til retterstedet bundet til en såkalt hurdle, en rektangulær «slede» av flettede grener, og de skulle heller ikke buksprettes og parteres.

De første åtte martyrene ble henrettet i London den 28. august, de salige prestene William Dean, William Gunter, Robert Morton, Thomas Holford og James Claxton og de salige legmennene Henry Webley, Hugh More og Thomas Felton.

To dager senere, den 30. august 1588, ble seks martyrer hengt i Tyburn utenfor London (nå på hjørnet av Hyde Park). Det var den salige presten Richard Leigh, den hellige legkvinnen Margaret Ward og de fire salige legmennene Richard Lloyd, Edward Shelley, John Roche og Richard Martin. Utenfor Newgate-fengselet ba legmennene om p. Leighs velsignelse, og i kjerren på vei til Tyburn sang de salmer, anført av ham. Disse martyrene fikk ikke lov til å tale til menneskemengden fra skafottet, fordi myndighetene var redde for det inntrykket de ville gjøre. Richard kunne ha berget livet om han hadde gått med på å gå til protestantiske gudstjenester, men han avslo da han fikk tilbudet.

Informasjon om dem var blitt samlet av Thomas Dodswell, en spion som hadde overtalt staben ved det engelske Douai-kollegiet i Reims til å akseptere ham som student. Senere rapporterte han om katolikker som var innesperret i Marshalsea-fengselet.

En tjenestemann, Lord Keeper Puckering, førte dødslisten på en spesielt uhyggelig måte. Etter hvert navn skrev Lord Burghley først treason eller felony (forræderi eller såkalt troskapsbrudd), deretter tilføyde Puckering en latinsk forkortelse, enten sus eller susp, som betydde suspensus (hengt) eller suspendatur (la ham bli hengt). Hvis forkortelsen ble satt foran navnet, betydde det at fangen skulle henges, hvis den ble satt etter navnet, at han hadde blitt hengt. På listen var ikke navn nr 30, den hellige Margaret Ward, inkludert, for hun kom med i siste liten som erstatning for en som skulle henrettes, men ga etter og falt fra troen, og derfor ble spart.

En offisielt approbert anti-katolsk pamflett ble solgt på dagen for deres henrettelse og knyttet deres navn til de andre som ble henrettet to dager før. Den hadde tittelen A Briefe Treatise Discovering in substance the offences and ungodly practices of the late 14 Traitors condemned the 26 August 1588 With the manner of the executions of eight of them, which was on the 28 of August following. Seene and allowed London Printed by John Wolfe for Henrie Carre 1588 (de hadde ikke sans for korte og fyndige titler på den tiden).

Alle unntatt Richard Lloyd ble saligkåret den 15. desember 1929 av pave Pius XI (1922-39) i gruppen «Den salige Thomas Hemerford og hans 135 ledsagere». Richard Lloyd ble saligkåret i 1987. Margaret Ward ble helligkåret i 1970. Deres minnedag var tidligere dødsdagen 30. august, men siden den nye kalenderen for England og Wales ble godkjent av Vatikanet i 2000, har de hellige og salige martyrene fra reformasjonsperioden vært feiret sammen den 4. mai som «The English Martyrs». Denne datoen faller sammen med den anglikanske Church of Englands feiring av «English Saints and Martyrs of the Reformation Era».

Det finnes et panel av glassmalerier som avbilder Richard i St Joseph’s Church i Sale i Cheshire.