Den hellige Romanus var en eremitt i området rundt et sted som nå heter Subiaco i Italia. Da den hellige Benedikt i sin ungdom like etter år 500 var på jakt etter ensomhet, dro han ut i ødemarken i fjellene i Anio-dalen til han kom til Subiaco. Her kom han over Romanus, og til ham åpnet han sitt hjerte og fortalte om sin intensjon om å leve som eremitt. Romanus hjalp den unge mannen, kledde ham i en drakt av saueskinn og førte ham til en utilgjengelig hule (nå Sacro Speca). Der tilbrakte han de neste tre årene av sitt liv, ukjent for alle andre enn Romanus, som bevarte hemmeligheten og kom hver dag med brød, som han senket ned i hulen i en kurv.
I henhold til tradisjonen forlot Romanus Italia for å slippe unna de invaderende vandalene, og han grunnla klosteret Fontrouge (Dryes-Fontrouge) i Auxerrois (nær Auxerre) i Frankrike. Der døde han ca 560 (550?). Hans relikvier ble senere overført til Auxerre, og den hellige biskop Romanus av Auxerre som feires den 6. oktober og hvis eksistens er tvilsom, er trolig identisk med Romanus av Subiaco. Hans minnedag er 22. mai og hans navn står i Martyrologium Romanum. Hans kloster ga navn til landsbyen rundt, som nå heter Saint-Romain-le-Preux (89116).