Den hellige Rusticus av Narbonne (d. ~461)

Den hellige Rusticus (fr: Rustique) ble født på slutten av 300-tallet i Narbonne eller Marseille i det sørlige Gallia. Han var sønn av en biskop Bonosus. Etter å ha avsluttet sine studier i Gallia, fullførte han dem i Roma, hvor han ble en begavet predikant. Han vendte hjem med den intensjon å bli munk i Lérins på den lille øya Saint-Honorat utenfor Cannes. Et langt brev fra den hellige Hieronymus, skrevet rundt 411, ble trolig adressert til ham under navnet Rusticus av Marsiglia (Marseille på italiensk). Det gir mottakeren kloke råd om eneboerlivet, blander doktrinære poenger med praktiske råd og understreker betydningen av studier av Skriften og aksepteringen av fattigdom. Han anbefalte Rusticus å imitere dydene til den hellige Exuperius av Toulouse (d. ca 412) og å følge rådene til Proculus, som da var biskop av Marseille (381-428).

Rusticus ble presteviet i Marseille av biskop Proculus. Rundt 427 ble han utnevnt til biskop av Narbonne i Frankrike og konsekrert en 3. oktober, enten i 427 eller i 430. Han var til stede på Det tredje økumeniske konsilet i Efesos i 431 som fordømte nestorianismen. Hans bispedømme var i en svært lite tilfredsstillende tilstand på grunn av invasjoner fra goterne, som hadde innført arianismen og spredt den omkring, og som beleiret Narbonne i 436. I tillegg var de ortodokse kristne splittet av feider. Disse spørsmålene synes å ha nådd et høydepunkt på en synode som Rusticus holdt i 458.

Til slutt var han så motløs at han skrev til den hellige pave Leo I den store (440-61), hvor han forklarte sine problemer gjennom spørsmål om kirkelig disiplin, og ba om tillatelse til å gå av. Paven nektet og sendte ham i stedet et viktig brev om hvordan han skulle styre bispedømmet og appellerte til hans sans for pastoralt ansvar. Han skulle ikke bli skremt av sine vanskeligheter, skrev paven, «siden Kristus er både vår trøst og vår styrke, og uten ham kan vi ikke gjøre noe, men med ham kan vi gjøre alt».

Rusticus bygde i 444-48 en ny katedral i Narbonne til erstatning for den som var viet til den hellige Genesius av Arles og var blitt ødelagt av brann i 441. Inskripsjonen han reiste for å markere fundamentene, er fortsatt bevart. Rundt ti år senere bygde han en basilika utenfor byen viet til den hellige martyren Felix av Gerona. Han deltok på forsamlingen av 44 galliske biskoper og aksepterte pave Leos Tome eller dogmatiske brev til Flavian vedrørende nestorianismen, som fordømte det monofysittiske kjetteri (troen på at Kristus hadde bare én natur). Han var også til stede ved konsilet i Arles med tretten biskoper, for å avgjøre debatten mellom biskop Theodor av Fréjus og klosteret Lérins.

Han var en av de tolv biskopene som samlet seg for å velge Ravennius til biskop av Arles i 449. Vi vet svært lite annet om ham, annet enn at han ble holdt svært høyt av de andre biskopene i Gallia. Et brev fra biskop Ravennius av Arles, skrevet rundt 452, refererer til ham som «en av de dyktigste lærerne i Kirken» for det han hadde gjort for å løse dens problemer. Hans brev er gått tapt, unntatt det ene til Hieronymus og to andre til pave Leo, skrevet i enten 452 eller 458.

Rusticus døde rundt 461, ifølge tradisjonen den 26. oktober 461. Hans etterfølger som biskop ble erkediakon Hermes. Det finnes uvanlig mange interessante arkeologiske funn etter ham. I tillegg til den inskripsjonen som allerede er nevnt, finnes det fire andre i Toulouse og omegn. Den mest komplette av disse forteller ikke bare at faren var biskop, men at hans mors bror også var det, en mann ved navn Arator. En annen av inskripsjonene inneholder ordene Orate pro me Rustico vestro («Be for meg, deres Rusticus»). Hans minnedag er dødsdagen 26. oktober og hans navn står i Martyrologium Romanum.