| Statue av den hellige Rolendis i Église Sainte-Radegonde i Villers-Poterie |
Den hellige Rolendis (fr: Rolende, Rolande; noen ganger Dollendis) ble født på 600/700-tallet i det nåværende Belgia. Hun var jomfru og kongsdatter (?) og døde en gang på 700-tallet i Villers-Poterie ved Gerpinnes i provinsen Hainaut/Henegouwen i Vallonia, den franskspråklige delen av Belgia. Hennes minnedag er 13. mai.
Hennes legende forteller at hun var datter av langobardkongen Desiderius (fr: Didier) (756-74). Den historiske Desiderius var gift med Ansa (Ansia, Ensa) og hadde sønnen Adelchis (Adalgis) og de fire døtrene Anselperga (Anselberga), Adelperga (Adelberga), Liutperga (Liutpirc, Liutberga) og Desiderata, som i 768 ble gift med den salige keiser Karl den Store (768-814; keiser fra 800) (skilt i 771).
Den eldste skriftlige versjonen som er bevart av hennes legende, ble skrevet av subprioren Jean Gielemans (1427-87) og gjentatt i 1900 av redemptoristpateren Lejeune i hans verk «Den hellige Rolendis av Gerpinnes ifølge Bollandistene». Den forteller at Rolendis hadde alle kvaliteter, inkludert en stor skjønnhet.
I 774 beseiret frankerne langobardene ved Pavia på Posletten i Nord-Italia, og Karl den Store sendte kong Desiderius, dronning Ansa og deres datter i eksil i det nordlige Gallia. Samme skjebne fikk Oger, sønn av den skotske (eller danske?) kongen, som hadde kjempet på langobardenes side i slaget. Stedet for eksilet kalles i Lobbes-annalene for Pausatio Sancti Lantberti, som noen historikere mener er Liège/Luik (Lüttich), mens andre mener er i grevskapet Hainaut/Henegouwen (Hennegau; lat: Hannonia; eng: Hainault) eller i Nord-Frankrike.
Rolendis forsto at hennes skjebne var å gifte seg med Oger, og hennes far avtalte også ekteskap med kongen av Skottland. Men Rolendis delte ikke Ogers og sine foreldres brennende ønske, for hun ønsket å leve et jomfruelig liv, så hun rømte fra de skotske adelsmennene som skulle føre henne til hennes kommende ektemann. Hun ville ta tilflukt i klosteret «St. Ursula og de 11.000 jomfruer» i Köln, men etter en lang og anstrengende flukt tok hennes krefter slutt i sognet Gerpinnes. Hun ble gjestfritt mottatt på slottet Villers-Poterie ved Gerpinnes, men syk og fullstendig utslitt døde hun der i 774. I det lille kapellet i slottet kan man på veggen fortsatt se inngravert med gotiske bokstaver fra 1400-tallet: Hic obit Beata Virgo Rolendia («Her døde den salige jomfru Rolendis»).
Redemptoristpateren Lejeune sier at det fra hennes legeme strømmet en velduftende og mirakuløs olje og at det ble brakt med stor pomp og prakt og gravlagt i kirken i Gerpinnes. Det ble lagt i en sarkofag på høyre side inne i kirken. Det ble umiddelbart meldt om mirakler, og de fortsatte i tiårene som fulgte. Rolendis av Gerpinnes står på en liste over helgener1 som har det til felles at det ble sagt at det fra deres graver eller relikvier strømmet ut olje til visse tider.2 Disse helgenene ble gjerne kalt på gresk Myroblýtes («myrrautgytere»).
Oljen som strømmet ut fra Rolendis' relikvier, hadde helbredende egenskaper mot legemlige og åndelige skavanker, og derfor strømmet det snart store mengder av pilegrimer til hennes grav, som raskt ble til et populært valfartssted. Det fortelles at da en ondsinnet mann kastet en flaske med denne oljen i gulvet, ble han straffet ved at han og alle hans etterkommere fikk store knuter på alle fingerleddene, og at oljen fortsatte å strømme. I et latinsk manuskript fra 1600-tallet forteller Crespin Paradise, som var prest i Gerpinnes, om flere mirakler som skjedde ved Rolendis' grav. I 1951 oppdaget man i Gerpinnes den sarkofagen hvor hun ble gravlagt på 700-tallet.
Gerpinnes lå i bispedømmet Liège, og biskop Otbert av Liège (1091-1119), som var en fremtredende skikkelse i finansieringen av Det første korstog (1096-99), bestemte at Rolendis' grav skulle åpnes og hennes relikvier legges i et skrin, som ble plassert i en krypt inne i kirken. Dette skjedd enten i 1103 eller i 1097. Skrinet var laget av kopper og sølv og ble restaurert i 1299. Det fikk sitt nåværende utseende i 1599, og restaureringen ble avsluttet den 13. mai 1599 av verkstedet til gullsmeden Henri Libert i Namur. Skrinet befinner seg fortsatt i sognekirken i Gerpinnes.
En god stund etter skrinleggelsen ble området på 1100-tallet rammet av en fryktelig pest som forårsaket mange døde. Alle satte sin lit til Rolendis' beskyttelse og samlet seg rundt hennes grav, som var berømt for sine mirakler, overbevist om at hun ville befri dem fra pesten. De bestemte seg for at hvert år, etter faste og botstårer, skulle jomfruens hellige legeme bæres med stor pomp og prakt rundt sognets grenser. Straks man med stor andakt hadde lovt å gjennomføre denne botsakten, fikk himmelen og Rolendis slutt på pesten.
Etter dette begynte sognebarna i Gerpinnes å bære skrinet (Châsse de Sainte-Rolende) i prosesjon rundt hele sognet i pinsen hvert år. Prosesjonen kom til å følge en 35 kilometer lang rute som markerte sognets yttergrenser og som omfattet landsbyene Hymiée, Hanzinne, Tarcienne, Bertranssart, Joncret, Acoz, Villers-Poterie, Gougnies, Fromiée og Gerpinnes. Landsbyen Hanzinne hørte ikke med i sognet Gerpinnes, men ble tatt med på grunn av legenden om den hellige Oger, Rolendis' frier, som var gravlagt i Hanzinne. Tarcienne tilhørte Gerpinnes til 1602. Fra rundt 1100-tallet har prosesjonen fulgt nøyaktig samme rute. Tidsrammene er også de samme: fra 3 om morgenen til 8 om kvelden, for tidligere fant messen før prosesjonen sted ved midnatt.
Fortsatt blir skrinet hver pinsemandag båret til Villers-Poterie og til Hanzinne av deltakere kledd i uniformer fra Napoleonkrigenes tid. En mengde mennesker, både pilegrimer og nysgjerrige turister, strømmer til prosesjonen hvert år. Når prosesjonen kommer til Hanzinne, bæres Ogers skrin ut så de to skrinene møtes. Det sies at man kan høre at Ogers relikvier hopper av glede inne i skrinet!