Den salige Robert ble født sendt på 1000-tallet eller tidlig på 1100-tallet i England. Han tilhørte den engelske kongefamilien og var nevø av kong Henrik I Beauclerc (1100-35), fjerde sønn av kong Vilhelm I Erobreren (1066-87). Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Saint-Martin i Laon i departementet Aisne i regionen Picardie i Nord-Frankrike.
I 1124 hadde biskopen av Laon, Bartolomeus de Joux, bedt Norbert om å reformere kirken Saint-Martin i Laon, og han sendte en liten kommunitet av kanniker under ledelse av den salige Guntarius, som ble klosterets første abbed (1124-51), mens den salige Guarin ble den første prioren i klosteret. Som noen av de første premonstratensiske abbediene var Saint-Martin i Laon, Cuissy og Floreffe blant ordenens Primarii inter pares, eller seniorhus.
Da familien van Cuyck startet forsøket på å grunnlegge et premonstratenserkloster i Mariënweerd ved Utrecht i dagens Nederland, henvendte de seg til Laon, og abbed Guntarius sendte da en gruppe kanniker under ledelse av Robert, som i 1129 ble klosterets første abbed, et embete han hadde i 41 år til sin død.
Robert gikk inn i historien som en ydmyk og enkel ordensmann som særlig brydde sg om de fattige. Han tjente dem dag og natt, pleide dem og brakte dem mat og medisiner. Han øvde bot gjennom faste og harde fysiske botsøvelser og observerte ordenens regel og konstitusjoner strengt. Når han fastslo at hans medbrødre brøt disse, ga han nyttige formaninger, men alltid og overalt hadde han Guds ære for øye. Han sendte noen korherrer til nygrunnlagte klostre i Bern og Arnsberg.
Robert døde en hellig død den 9. oktober 1170. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 9. oktober.