Den hellige Romulus (it: Romolo) skal ha levd i det første århundret. Trolig var han en lokal diakon, men kanskje prest eller biskop. Ifølge en sen tradisjon fra kirken i Fiesole i provinsen Firenze i regionen Toscana i Midt-Italia, var han en romer som var blitt omvendt av den hellige apostelen Peter og ble den første biskopen av Fiesole. Han skal også med suksess ha plantet kristendommens såkorn i Bergamo, Brescia og andre byer i Nord-Italia.
Han led martyrdøden rundt år 90 under keiser Domitian (81-96) sammen med fire ledsagere, nemlig de hellige Marchisianus (Marchitianus), Crescentius, Dulcissimus og Carissimus (it: Marchiziano, Crescenzio, Dolcissimo e Carissimo). Men historisk vet man ingenting sikkert om ham, selv om hans kult i Fiesole er svært gammel. I dag regner man det for mest sannsynlig at han levde på slutten av 300-tallet og ble gravlagt i den gamle katedralen.
En verdiløs legende fra 1000-tallet gjør ham til illegitim sønn av en kvinne ved navn Lucerna og hennes fars slave Cyrus. Romulus ble forlatt, ammet av en ulv og fanget av Peter da keiser Nero ikke klarte å gjøre det. Senere foretok Romulus all verdens ekstravagante mirakler etter å ha blitt opplært av Peters ledsager Justin. Etter å ha evangelisert mye av det sentrale Italia, ble Romulus drept av guvernøren, Repertian.
Romulus’ og hans ledsageres festdag ble angitt til 6. juli i den florentinske utgaven fra 1468 av Usuards martyrologium, og på 1500-tallet begynte hans navn å opptre i Martyrologium Romanum, hvor han ble kalt en disippel av St. Peter.
Borgerne i Volterra, hvor man i 1491 fant de hellige martyrenes relikvier i basilikaen St. Justus, hevder at Romulus ledsagere led martyrdøden i deres by. Martyrologium Romanum sier bare at biskop Romulus led martyrdøden i Fiesole sammen med noen ledsagere, hvis navn er usikre. Hans minnedag i Martyrologium Romanum er 6. juli. Han er skytshelgen for Fiesole. Den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2001) kaller ham diakon.
Tradisjonen forteller også at en gruppe kristne som flyktet fra Fiesole sammen med Romulus, etter å ha villet bringe til Toscana et hellig bilde av Jomfru Maria malt av evangelisten Lukas, bygde den første kjernen i fremtidens helligdom i Impruneta nær Firenze.
Den eldste avbildningen av Romulus er et polyptyk malt i 1440 for høyalteret i katedralen i Fiesole, hvor han fremstilles sammen med de hellige Alexander, Peter og Donatus. Avbildninger viser delvis hans misjonsvirksomhet (han døper de nyomvendte), og delvis fremstiller de hans martyrium, hvor han står sammen med sine fire ledsagere, som han velsigner. Han avbildes også med en ulv på grunn av sammenblanding med legenden om Romulus og Remus, eller som biskop med en brukket pil i brystet, eller han mottar dolkestøtet. Mange andre malerier minner om de viktigste hendelsene, selv om den legendariske, hans liv og led martyrdøden med fire kamerater i Fiesole, Andre bilder viser undere og mirakler utført av ham, inklusive utdrivelse av en demon fra gutten Celsus, som var blitt avvist av en ond kvinne, slått til blods.
Kilder: Attwater/Cumming, Benedictines, Delaney, Bunson, KIR, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 26. april 1998