Den hellige Ronan Fionn (ir: Rónán; lat: Ronanus) levde på 600-tallet i Irland. Navnet Rónán er avledet av rón = sel og bæres av mange hellige i irsk tradisjon, inkludert ni i listen over homonyme helgener. Han var sønn av en Saran (Sárán, Sarran) og var bror til den hellige Cairnech av Drumleen (d. ca 530). Ifølge den redegjørelsen som er bevart i The book of Ballymote (kompilert ca 1390), var Cairnech (og dermed også Ronan) sønn av Saran sønn av Coelchu, sønn av Tuathal, sønn av Fedhlira, sønn av Fiachra Cassan, konge av Ulster i 236. Saran var konge av Dál nAraidi, som kontrollerte et territorium som tilsvarer den nordlige delen av dagens grevskap Down og mye av grevskapet Antrim i Ulster.
Ronan skal ha vært biskop og æres som skytshelgen for Lan Ronan (Lann Rónáin, Kelminiog, Kilminiog) i sognet Magheralin i det tidligere baroniet Iveagh i grevskapet Down, som er ett av de seks (av ni) grevskapene i den nordlige provinsen Ulster som nå er en del av Storbritannia. Det tidligere baroniet Iveagh (Uíbh Eachach = «etterkommere av Echu») er i dag delt i fire: Iveagh Lower, Lower Half; Iveagh Lower, Upper Half; Iveagh Upper, Lower Half; Iveagh Upper, Upper Half.
Ronan Fionn figurerer prominent i litteraturen og blir håpløst blandet sammen med sin navnebror Ronan av Dromiskin, som noen ganger ble gitt tilnavnet Fionn («lys, hvit»). Denne forvirringen var trolig tilsiktet helt fra begynnelsen på grunn av den status Dromiskin hadde som gods for erkebiskopen av Armagh.
Sammenblandingen er mest åpenbart i den velkjente fabelen om Suibhne Gealt, «galningen», sønn av Colman Guar, prins av Dalaradia. Det sies at Ronan ble utsatt for en ydmykelse av Suibhne, så han lyste en forbannelse over fabelens hovedperson. Som et resultat av dette, ble Suibhne gal etter slaget ved Magh Rath (Moira) nær en kirke kalt Lann Rónáin Fhinn (alias Ceall Lainne eller Magh Lainne), nå Magheralin i baroniet Lower Iveagh i grevskapet Down, som vanligvis er assosiert med Ronan Fionn sønn av Sárán. Tighernach sier at dette slaget ble utkjempet i 637.
Til tross for det faktum at forfatteren av denne fabelen fulgte Ronans avstamming til Ceinéal Laoghaire, er det all grunn til å tro at han også hadde Ronan Fionn i tankene på grunn av at dennes avstamming fra Colla Dá Chríoch knyttet ham til Oirthir, og deres helgener opptrer ellers prominent i historien om Suibhne.
Denne blandingen av tradisjonene som omgir de to helgenene, er også åpenbar på det topografiske området. For eksempel lokaliserer en separat beretning om Ronans forbannelse av Suibhne hendelsen til Dún na nGéadh, nær Tara. Biografien om Fionnchú av Brigown presenterer Ronan Fionn av Magheralin, angivelig en fetter av Fionnchú, som hovedhelgenen for Breagha, et område som nå omfatter Meath og deler av Louth og Dublin, og derfor mer passende til skytshelgenen for Dromiskin, som tilhørte Ceinéal Laoghaire fra Breagha. I tillegg, mens en søster, Eithne datter av Sárán, sies å ha vært mor til Críodán Ceartrannach av Bangor, gjennom hans egen mor (Pompa datter av Loarn), ble Ronan av Magheralin utstyrt med en halvbror med samme mor basert i Breagha, nemlig Cairneach av Dulane. Av de to helgenene ved navn Ronan Fionn var det bare skytshelgenen for Dromiskin som ble gjenstand for en biografi,
Stamtavlen til Ronan Fionn sønn av Sárán ble feilaktig knyttet til en navnebror i Lismore, minnet den 9. februar og under forkledningen Morónóg (Marown), helgenen var muligens også forbundet med Kirk Marown på Isle of Man. Selv om de to helgenene var nærmest uatskillelige i den litterære tradisjonen, ble de to helgenene skilt i døden.
Ronans fest feires den 22. mai, både i Irland og Skottland. På denne dagen botferdige som besøkte helgenens kirke ble forventet å gi almisser til kirkens vedlikehold. Han er en av tolv irske helgener ved navn Ronan som minnes i martyrologiet fra Donegal.
Magheralin var ikke uten betydning. Etter dette klosterets plyndring i 1178 ble det beskrevet som en ardneimheadh, «hovedkirke», og helgenens bachall, bispestav, ble revet til seg i kampens hete sammen med den til den hellige Finnian av Moville.
Kilder: Ó Riain, CE, CSO, glaubenszeugen.de - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 10. juli 2015