| De hellige Romanus og Demetrius av Uglitsj |
Den hellige Romanus (ru: Roman; Роман) ble født den 1. oktober 1235 i Uglitsj rundt tyve mil nord for Moskva i Russland. Han var sønn av fyrst Vladimir og fyrstinne Fotina av Uglitsj og nevø av den hellige Basilios av Rostov (Basilko) (1208-38), som var fetter av den hellige Alexander Nevskij (1220-63). Fyrst Vladimir døde i 1238.
Da Romanus var 23 år gammel, måtte han i 1258 flykte til Novgorod på grunn av trusselen fra tatarene, da Batu angrep Russland med sine horder. Da tatarene etter tre år forlot Russland, kom han tilbake til Uglitsj. Der ble han ved sin eldre bror Andreas' død i 1261 regjerende fyrste, 26 år gammel. Han ble som en far for sine undersåtter og hadde sitt folks beste for øye, og han styrte i tråd med Herrens vilje.
Han etablerte et fattighus og tok inn de aller fattigste, som kom til ham fra alle kanter. I fyrstedømmet bygde han femten nye kirker, og han brukte opp det meste av sin formue. Han var til stede ved gudstjenestene hver dag, og han konverserte ofte med fromme munker. Etter sin hustrus død i 1280 viet han seg fullstendig til askese med faste, bønn og nestekjærlige handlinger. Han bygde byen Romanov (nå Tutajev) ved bredden av Volga.
Han døde i fred den 3. februar 1285, en fred som hadde hersket rundt ham på grunn av hans godhet. Han ble gravlagt i Transfigurasjonskirken i Uglitsj. I 1486 ble hans relikvier funnet fullstendig intakte og ble overført til den nye Transfigurasjonskatedralen. Som en konsekvens av den berømmelse som miraklene ved hans relikvier hadde fått og som ble bevitnet av den hellige metropolitt Hermogenes (senere patriark), ble Romanus helligkåret i 1595 med den hellige patriark Jobs velsignelse. I 1609 ble hans hellige relikvier brent sammen med kirken under en polsk invasjon, men asken av relikviene ble bevart og hviler på et skjult sted i katedralen, i det kapellet som bærer den hellige fyrstens navn.
Hans minnedag er dødsdagen 3. februar. Feiringen av en synaxis (fellesfest) for de hellige fra Rostov og Jaroslavl i Russland den 23. mai ble etablert den 10. mars 1964 etter resolusjon fra patriark Aleksij I (1945-70) og den hellige synode i Den russisk-ortodokse kirke. Romanus står på denne listen som en av undergjørerne fra Uglitsj.