Kong Stefan II giftet seg rundt 1185/87 (1191?) med Eudokia Angelina (gr: Ευδοκία Αγγελίνα; serb: Evdokija Anđel), yngste datter av den senere keiser Alexios III Angelos (1195-1203) og Eufrosyne Doukaina Kamaterina. Eudokia var niese av den bysantinske keiser Isak II Angelos (1185-95;1203-04). Stefan og Eudokia fikk fire barn, tre sønner og en datter: 1) Radoslav (ca 1192-etter 1235), den senere kong Stefan Radoslav (1223-34). 2) Vladislav (ca 1198-etter 1264), den senere hellige kong Stefan Vladislav I av Serbia (1233-43). 3) Predislav (1201-71), senere den hellige erkebiskop Sabas II av Serbia (1263-71). 4) datteren Komnena Nemanjić, senere grevinne av Kruja.
Ifølge den historien som fortelles av den greske historikeren Niketas Khoniates (ca 1155-ca 1215), røk Eudokia og Stefan opp i en voldsom krangel en gang etter juni 1198, hvor de begge beskyldte den andre for utroskap, og hun vendte tilbake til sin far i Konstantinopel [ettersom den yngste sønnen Predislav ble født i 1201, må det nesten ha skjedd etter det. Andre kilder sier imidlertid at Predislav ble født rundt 1195]. Stefan giftet seg på nytt i 1207/08 (eller etter Eudokias død rundt 1211) med Anna Dandolo, barnebarn av den berømte venetianske dogen Enrico Dandolo. De fikk en sønn (Uroš) og en datter.
Onkel Sabas I kronet i 1228 og 1233 sine nevøer (unge Sabas’ brødre) Stefan Radoslav (1228-33) og Stefan Vladislav (1233-43) til konger av Serbia i Žiča. Stefan Radoslav overtok som konge etter faren, men han var så udugelig at han ble styrtet av adelen og broren Stefan Vladislav. I 1243 ble Stefan Vladislav styrtet av enda en yngre halvbror, Stefan Uroš I (1243-76) (alle tok navnet Stefan som konger).
Predislav mottok i ung alder tonsuren som munk og tok navnet Sabas etter sin berømte og hellige onkel. Han var munk i Jerusalem før han trakk seg tilbake til Athosfjellet. Der viet han seg til å praktisere det monastiske liv, som hans onkel hadde gjort. Onkel Sabas’ etterfølger som erkebiskop var hans disippel, den hellige Arsenius, som ledet den serbiske kirken som Arsenije I Sremac med klokskap i tretti år (1233-63). Da han gikk av i 1263, ble Sabas kalt tilbake fra Athosfjellet for å overta som metropolitt av Peć og serbisk primas under navnet Sabas II (1263-71). Arsenius døde den 28. oktober 1266 og ble gravlagt i kirken i Peć.
Sabas II ble kjent for sin spesielle mildhet og ydmykhet. Han døde i 1271 og ble etterfulgt av erkebiskop Danilo I (1271-72). Hans relikvier hviler i det serbiske klosteret i Peć i det nordvestre Kosovo. Hans minnedag er 8. februar. Han minnes også den 30. august, festen (synaxis) for de serbiske hierarker på 1200- og 1300-tallet. Den serbisk-ortodokse kirken feirer ham den 21. februar.
Kilder: Infocatho, en.wikipedia.org, oca.org, holytrinityorthodox.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 6. april 2008