Den hellige Sanctius (Sancius; sp: Sancho; fr: Sanche) ble født i Albi i Frankrike, men som barn ble han tatt som krigsfange av maurerne og tatt med til Córdoba i Sør-Spania, som på den tiden var deres hovedstad. Maurerne var afrikanske muslimer som hadde erobret Spania på 700-tallet. Midt på 800-tallet drev de kristenforfølgelser under emir Abderrahman (Abd al-Rahman) II (822-52).
I Córdoba ble Sanctius utdannet ved det mauriske hoffet, og han meldte seg frivillig til emir Abderrahman IIs garde. Men han avviste åpent den muslimske tro og profeten og nektet å oppgi kristendommen. Derfor ble han henrettet ved å bli spiddet til døde den 5. juni 850.
Hans minnedag er dødsdagen 5. juni og hans navn står i Martyrologium Romanum. Beretningen om hans martyrium ble skrevet av den hellige presten Eulogius av Córdoba, som førte en protokoll over dem som led martyrdøden mellom 822 og 859 og beskrev deres lidelse og død i forfølgelsene. Dette var verket Memorialis Sanctorum, «De helliges minne». For bakgrunn samt oversikt over alle martyrene mellom 822 og 859, se Martyrene av Córdoba.