Den hellige Sergius var munk og muligens prest og led martyrdøden i de blodige forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305). Da Sapritius, keiserlig stattholder i Armenia og Kappadokia, kjent for sin store iver i å gjennomføre alle keiserens beslutninger, i 304 reiste gjennom Caesarea (i Kappadokia), lot han fengsle alle byens kristne. De var ikke mange, for de fleste hadde flyktet til fjellene og gjemt seg der. Til tross for grusom tortur var det ingen av de arresterte som fornektet sin tro.
Sergius, som tidligere hadde vært dommer, levde da som munk i villmarken nær Caesarea. Han kom aldri til byen og ingen visste om ham. Dermed ble han heller ikke angitt som kristen. Men akkurat den dagen kjente han en stor indre uro som tvang ham til å forlate sin ensomhet og begi seg inn til Caesarea.
Da han kom til byens torg, Forum, feiret man der det årlige offeret til guden Jupiter. Den hedenske presten talte til folket og sa at gudene nektet å ta imot offeret så lenge det fantes kristne i byen som nektet å delta i offergudstjenesten. Den tidligere dommeren forsto straks at formålet med prestens tale var å hisse opp folket mot de uskyldige, som hittil hadde levd i fred med alle i byen og som aldri hadde voldt noen noe besvær.
Sergius ble fylt av vrede og gikk opp på tempeltrappen. Derfra holdt han en flammende preken til folket, som hadde forstått situasjonen og som lyttet uten å si ham imot. Hans forsvarstale hadde imidlertid på kort sikt den motsatte effekten, for på stattholderens befaling ble Sergius selv og alle fengslede kristne halshogd samme dag. Men på lengre sikt ble også her martyrenes blod de kristnes såkorn. Caesarea ble en av de første kappadokiske byene som tok imot kristendommen.
Sergius' relikvier blir sagt å ha blitt overført til Úbeda nær Tarragona i Andalucía i Spania. Hans minnedag er 24. februar.