Skytshelgen for Caiazzo og for bispedømmet Alife-Caiazzo (sammen med den hellige Ferdinand av Aragón)
Den hellige Stefan Minicillo (it: Stefano) ble født i 935 i Macerata Campania i provinsen Caserta i regionen Campania i Sør-Italia. Han fikk sin utdannelse i Capua. Han ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) og valgt til abbed av San Salvatore Maggiore i Capua. Han ble i 979 valgt til biskop av Caiazzo (Cajazzo, Gajazzo: lat: Calatia) i provinsen Caserta i regionen Campania i Sør-Italia etter biskop Orso I (nevnt i 966). Han var da 44 år gammel og han skulle være biskop i 44 år frem til sin død i 1023.
Det var en svært lang periode hvor biskopen ga all sin styrke til vitnesbyrd om nestekjærlighet. Han pleide å kalle seg «Guds bekjenner» (Confessore di Dio) og var ofte opptatt med bønn, faste og bot. Dette var kanskje grunnen til hans berømmelse som «Herrens favoritt» (Prediletto del Signore) langt utover kirken i Caiazzo.
Allerede mens han levde, hadde mirakuløse hendelser begynt å vekke forbauselse, som for eksempel i 982: «Biskop Stefan delte ut kommunion til en stor folkemengde i katedralen, da en marmorsøyle falt på mengden av troende uten å forårsake skade». Dette var det første av en lang rekke mirakler. I påsken året etter skjedde dette: «Den hellige biskopen feiret eukaristien og ga kalken til en prest for purifikasjon. Kalken var laget av glass i henhold til tidens skikk, og med den kraften som ble brukt, gikk den i tusen biter. Stefan så det, og etter at han ba over kalken, fikk den tilbake sin opprinnelige form».
Stefan døde den 29. oktober 1023 i Caiazzo og ble etterfulgt som biskop av Giacinto (1024 -?). Hans levninger ble plassert i krypten i katedralen, som umiddelbart ble et mål for pilegrimer fra hele regionen Campania. Det skjedde tallrike utrolige hendelser ved hans grav, som helbredelse av noen prester og mange andre mennesker fra fysiske sykdommer og frigjøring av en kvinne som var besatt. Det skjedde så mange mirakler at Stefan fikk tilnavnet Thaumaturgos («undergjøreren»).
Den 22. juli 1284 ble den gjenoppbygde og utsmykkete katedralen, som opprinnelig var vigslet til Vergine Assunta, vigslet til ære for Stefan, som dermed ble helligkåret i henhold til datidens skikk. Hans kult vokste mer og mer, og dette førte i 1512 til at biskopen til Caiazzo ønsket å flytte skytshelgenens levninger til et mer prominent sted. Han gravde i katedralen, men Stefans levninger ble ikke funnet, og man fryktet at de var blitt stjålet. Da henvendte biskopen seg til den salige Jomfruen, og han fikk en indikasjon om å grave enda dypere til vannet dukket opp. Under utgravingen begynte han å kjenne en svært søt duft som vokste i intensitet, noe som førte til oppdagelsen av den helliges grav. Stefans legeme var helt uskadet, fortsatt ikledd korkåpe, mitra og brystkors. Dette korset var av stor historisk og kunstnerisk verdi og er fortsatt bevart i dag. Relikviene ble deretter plassert i et sidealter i katedralen, og gjennom århundrene har de blitt flyttet flere ganger til de fikk sin nåværende beliggenhet. Katedralen San Stefano har i mellomtiden fått tilbake sitt gamle navn Santa Maria Assunta og er nå en basilica minor.
Han æres i dag som den primære skytshelgenen for byen og bispedømmet ved siden av den hellige Ferdinand av Aragón. I gaten i Macerata Campania som bærer hans navn, ble det i anledning tusenårsjubileet for hans fødsel den 22. september 1935 satt opp en minnetavle ved inngangen til huset hvor Stefan Minicillo ble født. Første søndag i juli feires hans liturgiske fest i Macerata Campania. Ved denne anledningen blir en statue av helgenen hentet fra klosterkirken San Martino Vescovo og båret i prosesjon gjennom gatene i byen. Denne feiringen varer fra tre til fire dager.
Hans minnedag er dødsdagen 29. oktober, og denne dagen feires hans patronatsfest i Caiazzo. Ved denne anledningen feires også Ferdinand av Aragón, og sammen er de skytshelgener for bispedømmet Alife-Caiazzo.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CE, CatholicSaints.Info, santiebeati.it, it.wikipedia.org, omniamaceratacampania.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 18. august 1999 – Oppdatert: 14. januar 2018