Den salige Scubilion Rousseau (1797-1867)

Den salige Scubilion ble født som Johannes Baptist Bernhard Rousseau (fr: Jean-Baptiste Bernarde) den 22. mars 1797 i Annay-la-Côte nær Dijon i departementet Yonne i Burgund i Vest-Frankrike. Han var den eldste av fire barn av steinhoggeren Bernarde Rousseau og hans kone Reine Pelletier. Hans søsken var Madeleine, Claude og François. Familien bodde i Tharoiseau, en liten landsby rundt fem kilometer fra Vezalay, men Johannes Baptist var født hjemme hos sin mormor. Han ble døpt samme dag i hemmelighet i besteforeldrenes hus, for kirken var ennå stengt etter Den franske revolusjon.

Foreldrene levde i beskjedne kår, men de forsømte ikke å oppdra sin sønn til en from og oppmerksom gutt. Han fikk sin første utdannelse av sine foreldre. Som 10-åring mottok han sin første kommunion, og det må ha gjort sterkt inntrykk på ham, for fra da av hadde han et sterkt ønske om å tilhøre Gud helt og for alltid. Da han ble litt eldre, kom han under innflytelse av sognepresten, p. Petitier, som viste spesiell interesse for ham og trolig ønsket å gjøre en god prest ut av ham. Men p. Petitier døde den 19. april 1811, da Johannes Baptist var 14 år, og det var først syv år senere at han fikk en ny lærer og muligheten til å gjenoppta sine studier der han slapp.

Den 14. oktober 1818 ble grunnskolen i sognet gjenåpnet etter å ha vært stengt helt siden revolusjonen. Det var der Johannes Baptist fikk sine første erfaringer med å undervise i katekismen, og trolig også noen andre elementære fag. Den 25. desember 1819 ble Johannes medlem av Jesu Hjerte-brorskapet. På grunn av hans suksess i å undervise disse unge studentene, foreslo sognepresten i Tharoiseau, p. Darcy, at han måtte vurdere å slutte seg til «De kristne skolebrødrene», som han hadde lært å kjenne og å sette pris på i Auxerre.

Kongregasjonen Brødre av Kristne skoler (Institutum Fratrum Scolarum Christianorum – FSC) er i USA kjent som Kristne brødre og i resten av verden som De la Salle-brødrene. Instituttet ble grunnlagt i Reims i 1680 av den hellige Johannes Baptist de la Salle. Formålet var gratis undervisning av gutter, særlig fra fattige familier, og det var den mest moderne skoleordenen i Kirken. Selv om De la Salle selv var prest, var han nøye med å påse at brødrene ikke ble presteviet, de avla fornybare løfter og ble opplært til lærere for forskjellige oppgaver og typer av elever.

Den 9. desember 1822 dro Johannes Baptist til Paris for å påbegynne sitt novisiat hos skolebrødrene. Den 24. desember 1822 ble han ikledd ordensdrakten sammen med åtte andre noviser og fikk ordensnavnet broder Scubilion. Etter det første året i novisiatet ble han den 4. november 1823 invitert til å tilbringe det andre året i kommuniteten i Alençon, hvor han de første månedene arbeidet i hagen og på kjøkkenet. På den årlige retretten i Caen avla han den15. september 1825 sine enkle løfter for tre år.

Den unge skolebroren ble snart satt inn i undervisning av barn, først i Poitiers i 1826. Han fikk tillatelse til å avlegge de evige løftene før treårsperioden var utløpt, og det skjedde under retretten i Nantes den 27. september 1827. Sine to siste år i Frankrike fra 1831 til 1833 tilbrakte broder Scubilion med å undervise i Chinon. Overalt utmerket han seg ved selvfornektelse og fromhet. I de ti årene fra 1823 til 1833 vokste han i tro og nidkjærhet. Men han ønsket å bringe det kristne budskap til steder langt borte der det ikke var hørt. På dette tidspunkt var det imidlertid bare noen få kommuniteter av brødre utenfor Frankrike, og det var bare et lite antall brødre som arbeidet i misjonsland. Men dette stanset ikke broder Scubilion, og han ba generalsuperioren om å overføre ham til arbeid i misjonen.

I 1833 fikk broder Scubilion oppfylt sitt ønske om å reise ut som misjonær. Den 17. april 1833 dro han fra Chinon sammen med to andre brødre, Jean de Martha og Vétérins. Den 20. april dro de fra Frankrike, og den 14. juli gikk de i land i Saint-Denis på den franske koloniøya Bourbon øst for Madagaskar i Det indiske hav, som den 20. desember 1848 skulle bli omdøpt til La Réunion. Der skulle han bli helt til sin død 34 år senere og drive sitt fruktbare arbeid blant de 120.000 mulattene og negrene som bodde der. De arbeidet som livegne på farmene og vanilje- og kaffeplantasjene og ble mange steder fortsatt behandlet som slaver.

Først ble broder Scubilion satt inn i undervisningen på forskjellige steder på øya, som Saint-Benoît (1833-36 og 1841-43) og Saint-Paul (1836-1841), i Saint-Leu (1843-1850), i Possession (1850-1855) og i hovedstaden på øya, Saint-Denis (1855-1856), og til slutt i Sainte-Marie (1856-1867). Allerede fra begynnelsen drev han etter vanlig skoletid sin virksomhet blant slavene, som han med fredelige midler søkte å emansipere og forberede på friheten. Den 20. desember 1848 ble slaveriet offisielt avskaffet på øya samtidig som den fikk navnet La Réunion.

Scubilion tilpasset omhyggelig sin katekese til de voksne analfabetene og ble deres venn. De befridde slavene som fortsatt var udøpte, forberedte han på dåpen i kateketiske kveldsskoler. For utallige mennesker ble broder Scubilion til den beredvillige «Slavenes apostel», som ved sin eksemplariske virksomhet virkeliggjorde nestekjærlighetens evangelium, og mange regnet ham som helgen i levende live. Han hadde den nådegave å fremme kall til preste- og ordenslivet og inspirerte mange til å slutte seg til De la Salle-brødrene.

Broder Scubilion døde den 13. april 1867 i Sainte-Marie i en alder av 70 år. Hans begravelse dagen etter på kirkegården i Sainte-Marie ble et triumftog. Han var et eksempel på en dyp omsorg for alle menneskers grunnleggende verdighet og brorskap. En konstant strøm av pilegrimer kommer for å besøke hans grav. Hans saligkåringsprosess ble åpnet i 1902. I 1939 ble hans jordiske rester overført til De la Salle-brødrenes hus i Saint-Denis. Den 9. juni 1984 ble hans «heroiske dyder» anerkjent og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 8. mai 1987 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn.

Pave Johannes Paul II dro i 1989 på sin 41. pastoralreise, som først førte ham til de to øyene Madagaskar og Réunion i Det indiske hav og deretter til Zambia og Malawi i Afrika. På Madagaskar saligkåret han Victoria Rasoamanarivo, og i hovedstaden Saint-Denis på Réunion saligkåret han broder Scubilion, Slavenes apostel, den 2. mai 1989. Hans minnedag er dødsdagen 13. april, men 27. september nevnes også. I Réunion feires hans minnedag den 20. desember, som er en nasjonal helligdag i anledning avskaffelsen av slaveriet. Réunion tilhører den franske republikk og ble i 1946 et oversjøisk departement.