Den salige Servatius de Lairvelz ble født i 1560 i Soignies (nl: Zinnik) i provinsen Hainaut i Vallonia i det nåværende Belgia. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Saint-Paul i Verdun, hvor hans onkel var prior.
Han gikk på skole hos jesuittene i Pont-à-Mousson i departementet Meurthe-et-Moselle i Lorraine mens han bodde i premonstratenserklosteret Sainte-Marie-au-Bois i kommunen Vilcey-sur-Trey i Meurthe-et-Moselle. Deretter studerte han teologi i Paris sammen med Didier de la Cour (1550-1623), grunnleggeren av Saint-Vanne (en benediktinsk reformbevegelse), og den hellige Peter Fourier (1565-1640).
Servatius fulgte generalabbed Loiseleur på hans visitasjonsreiser til nesten overalt. Da han etter sin endelige eksamen vendte tilbake til Verdun, synes det som om han i Paris ikke akkurat hadde levd et regelrett og oppbyggelig liv. Etter dette overfladiske livet fikk han en alvorlig sykdom. Servatius omvendte seg, og hans fremste interesse var etter det en gjenskaping av klosterdisiplinen blant sine medbrødre. På grunn av deres manglende samarbeidsvilje ville han forlate ordenen, men han slo fra seg denne tanken etter råd fra jesuitten Anselm André, som rådet ham til å arbeide for en reform av hele premonstratenserordenen.
Som ekte ordensmann virket han deretter gjennom sin klokskap og uegennyttighet som en god reformator. I 1596 ble han rådgiver til generalabbed Longpré, som utnevnte ham til sin vikar og betrodde ham visitasjonsreiser til Øst-Europa. Langsomt modnet det i ham den overbevisning at det var nødvendig med en mer radikal reform og en tilbakevending til strengheten i de første statuttene, og slik ble den såkalte Lorraine-reformen født.
Servatius ble utnevnt til koadjutor for abbed Daniel Picart av Sainte-Marie-au-Bois, og i år 1600 etterfulgte han ham. Han benyttet seg av bøkene til jesuitten Anselm André for den åndelige utdannelsen av sine medbrødre, sendte sine juniorer for å studere i Pont-à-Mousson og flyttet til slutt hele klosteret til denne byen.
I 1603 ga han etter anmodning av generalabbeden ut Optica regularium, et idealbilde på fellesskap og ordensliv. I 1604 fulgte Catechismus novitiorum, hvor han beskrev det nødvendigste i ordenslivet, basert på ordensregelen. Man kan med god rett si at Servatius har hatt stor innflytelse på det åndelige liv i premonstratenserordenen. Han var alltid tro mot den norbertinske tradisjonen, men innførte samtidig elementer av jesuittisk spiritualitet.
På grunn av den herjende pesten ble medbrødrene i 1631 tvunget til midlertidig å forlate klosteret i Pont-à-Mousson og trekke seg tilbake til Sainte-Marie-au-Bois. Der døde Servatius de Lairvelz den 18. oktober 1631 i el alder av 71 år. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 18. oktober.