Den salige Severin Ott (Severinus) ble født i 1627 i Tyskland. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Roggenburg i Schwaben i Bayern i Sør-Tyskland.
Severin var en mann av bønn, enestående bot og usedvanlige legemlige botsøvelser. Hans fremste kjennetegn var hans inderlige andakt for Jomfru Maria. Han tilbrakte flere timer hver dag knelende foran statuen av Guds Mor, og han ble derfor kalt Mariophylus Severinus og også Mariae servus singularis. Han fremmet av alle krefter det kjente schwabiske valfartsstedet Schiessen, nå en bydel i Roggenburg. Severin sørget for at det der den 2. februar 1681 ble satt opp en kopi av det Mariabildet fra basilikaen Santa Maria Maggiore i Roma som tilskrives apostelen Lukas.
Da Severin ble eldre, elsket han ensomheten i sin celle for å kunne samle seg. Hver dag feiret han messe på et ensomt sted, borte fra menneskenes øyne, og under den felte han mange tårer og sukket ofte. Da man feiret femtiårsjubileet for hans prestevielse i Schiessen, strømmet mennesker i store skarer til helligdommen for å delta i feiringen. De omringet Severin for å sikre seg en bit av hans drakt, og disse bitene tok de med hjem som den største skatt.
Som en trofast sønn av Maria døde Severin i oktaven for festen for Marias uplettede unnfangelse (den 11. desember) 1708, under Angelusbønnen ved middagstid. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 11. desember.