Den salige Sibrand Leo ble født tidlig på 1500-tallet i Leeuwarden i Friesland i dagens Nederland. Han var sønn av León, som bygde skip. I sin tidlige ungdom viste han gode evner, men han var født utenfor ekteskap og hadde ikke penger til å studere. Men hans mor klarte å få ham opptatt i premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Lidlum i Friesland.
Sibrand oppfylte alle forhåpninger som hans abbed hadde satt til ham. Etter sin løfteavleggelse observerte han alle hellige forordninger med stor iver og ble en berømt predikant. Da embetet som sogneprest i Menaldum ble ledig, ble Sibrand utnevnt til det i 1553. Etter noen år ble han sendt til Berlekum, men etter en tid forlot han dette sognet for å vende tilbake til Menaldum. Under religionskrigene med kalvinistene måtte han dra i eksil og fant et nytt hjem som prost hos premonstratenserinnene i Kusemar på Groningens territorium.
Sibrand døde den 22. juni 1578. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 7. oktober.