Den hellige Singeli er en svensk lokalhelgen eller bygdehelgen i Asige i Halland.
Et par kilometer sør for Asige kirke i Halland ligger en tvillingkilde som i folketradisjonen har fått navnet Singelis kilde eller Singelis ögon. I og nær kilden har man funnet en mengde svenske, danske og andre utenlandske mynter, noe som viser at man en gang ofret i kilden. Trolig var den opprinnelig en hedensk offerkilde som senere ble knyttet til de lokale legendene om Singeli, datter av kong Sigur i Asige, og hennes elskede Haber. Haber og Singeli var kristne, men kong Sigur var hedning.
Legenden forteller at Haber en gang snek seg til Singeli i hennes jomfrubur. Han hadde forkledd seg som kvinne, men Singelis piker ble mistenksomme da de så de hårete hendene og de kraftige beina. Det blir slik med skjoldmøyer som herdes i strid, forsøkte Singeli å forklare, men pikene trodde henne ikke. De avslørte Haber, som ble grepet og dømt til døden. Dommen ble gjennomført på et sted som fortsatt kalles Habers hage. Der ble det reist fire store steiner til minne om Singeli og Haber. Steinene ble på folkemunne kalt for Habers galge.
Da Singeli forsto at dommen var eksekvert, satte hun fyr på kongeborgen og omkom i flammene. Hun sendte en av sine terner til kong Sigur på henrettelsesstedet med dette budskapet:
Är din tro og gärning orätt / men min är rätt, / skall här på Arige slätt / två källor rinna / som aldrig sina / om jag blir salig hos Guds moder.
Der hvor Singelis jomfrubur hadde stått, strømmet tvillingkildene opp, fortelles det. Da kong Sigur forsto at hans datter hadde ofret sitt liv for sin elskede og for sin tro, ble han kristen og lot seg døpe.
Ennå et stykke inn på 1900-tallet valfartet man til Singelis kilde i Asige, spesielt på midtsommeraften. Presten prekte, man drakk fra kilden og spiste sin matpakke, sang, lekte og danset. Men om vannet skulle få sin helsebringende virkning, måtte det drikkes eller hentes før soloppgang på Kristi Himmelfartsdag. Sommeren 1830 forrettet biskop Carl Fredrik af Wingård selv gudstjenesten ved Singelis kilde.
Sogneprest Olaus Bruhn i Asige beskrev Habers galge på følgende vis i 1728:
Midt på heden står tre ganske store firkantede steiner, som jeg tror må være minst tre favner høye, den fjerde ligger, men har uten tvil tidligere også stått oppreist og har da vært et par. Det ene paret av disse, som ennå står, er å se til som to galgestolper og kalles av bondefolket Habers galge. Rundt 200 skritt derfra synes en grunnmur som av et kloster eller en kirke, som kalles Signhilds bur og et lite stykke derfra er en besynderlig vakker springkilde, som også kalles Signhilds kilde.
Steinene står fortsatt der og kildens vann flyter ennå friskt og klart. På følgende vis beskrev Hallandsposten kilden i 1880:
Signes bur ligger på en slette sør i Asige og noen hundre meter nedenfor ses Signes kilde i en dal ved en bekk. Av tre munninger veller den rikelig frem og danner en stri bekk. Sagnet påstår at kilden har fått sitt navn av Signe, som på dette stedet hengte seg, da kildeåren først skal ha sprunget opp.
Den hellige Singeli har ingen kjent minnedag, men i Sverige feires den 24. september alle Sveriges helgener som ikke har noen egen dag i kalenderen.