Den hellige Sorus (Sur; fr: Sour) levde på 500-tallet i Gallia, nå Frankrike. Han levde som eremitt i landskapet Périgord. Hans legende ble skrevet mye senere og har bare liten troverdighet. Den forteller at han ble født i Auvergne av ansette og kristne foreldre og fikk en god oppdragelse. Da han var blitt voksen, bega han seg ut i ødemarken sammen med to ledsagere, de hellige Amandus av Coly (Amantius) og Kyprian av Genouillac (fr: Cyprien). Snart samlet det seg beundrere rundt ham som lot seg undervise av ham.
Deretter dro de tre eremittene til Périgord (petrae erectae), og etter at de en tid hadde mottatt undervisning om det åndelige liv av abbed Salanus i klosteret Genouillac (Genoliacum) i bispedømmet Cahors, levde de et strengt asketisk liv. Sorus bar en drakt av dyreskinn, og under den en jernlenke som hang ned fra halsen. Abbed Aredius, som levde i Athane (Atenense coenobium), nå Saint-Yrieix-la-Perche i bispedømmet Limoges, sendte ham et oppmuntrende brev. Sorus skal ha helbredet den spedalske Gontram. De tre flyttet til Peyre-Levade og senere til det nåværende Saint-Amand-de-Coly, hvor Sorus’ grotte fortsatt er kjent og æret.
De tre eneboerne skilte senere lag, og Amandus ble værende i Saint-Amand-de-Coly, mens Kyprian dro til klosteret Genouillac. Sorus grunnla et kloster i Terrasson ved Sarlat, hvor han ble den første abbeden. Sorus døde rundt 580 i klosteret Terrasson, som oppbevarte hans relikvier helt til 1789.
I høymiddelalderen, på slutten av 500-tallet, kan det synes som om det ble etablert et kloster knyttet til skikkelsen Saint-Sour. Legenden forteller at Sorus skal ha sluppet fri to duer og besluttet å bygge et kloster der de slo seg ned. Da de hadde landet, skal han ha sagt: «Terra sunt» («de er nede på jorden»), derav navnet Terrasson på klosteret og senere på byen som vokste opp omkring det. Klosteret led mye under barbarenes angrep. Det ble senere erstattet av et benediktinerkloster på 1000-tallet. Sistnevnte ble også ødelagt under hundreårskrigen mellom 1300- og 1400-tallet.
Sorus’ kult har bestått i uminnelige tider, spesielt i Terrasson og i hele området rundt. Sognekirken der har fortsatt hans relikvier. Sorus minnes i Limoges den 1. februar, men 25. juni nevnes også som en minnedag. Det er ellers minnedag for Amandus av Coly.
Bispedømmet Périgueux ble opprettet på 200-tallet og den hellige Fronto var den første biskopen. Etter en pavelig bulle i 1854 bærer biskopen der også tittelen biskop av Sarlat, et bispedømme som ble nedlagt i 1801. I dag heter bispedømmet Diocèse de Périgueux et Sarlat (Dioecesis Petrocoricensis).
Kirken i Périgueux er den eneste i Frankrike som feirer festen for den salige keiser Karl den store (768-814; keiser fra 800) den 28. januar. Denne kirken ærer også spesielt Silanus, Severin, Severian og Frontasius, martyrer og disipler av Fronto; den hellige martyren Mundana, mor til den hellige biskop Sacerdos av Limoges (fr: Sadroc) (500-tallet); den hellige benediktinerabbeden Kyprian av klosteret i Périgueux (500-tallet); den hellige karmelittmunken Peter Thomas (1305-66) fra Salles i bispedømmet og patriark av Konstantinopel, som døde på Kypros under det korstoget som for en kort stund ga Alexandria til de kristne: samt den hellige Sorus.
Kilder: KIR, CE, Heiligenlexikon, fr.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 31. januar 2000 – Oppdatert: 19. september 2016