Den salige Savina Petrilli (Sabina) ble født den 29. august 1851 i Siena i Toscana i Italia. Hun var den andre av åtte barn av Celso Petrilli og Matilde Vetturini, som satt i beskjedne kår økonomisk. På grunn av en alvorlig sykdom ble Savina fermet (konfirmert) i september 1852. Som 9-åring begynte hun på skolen i hjembyen som ble drevet av «Kjærlighetens døtre av St. Hieronymus». Der må hun ha fått innpreget en stor beundring og ærefrykt for den hellige Katarina av Siena, som hun hele livet forsøkte å ligne i kjærligheten til eukaristien, hengivelsen til Kirken og beredvillighet til å hjelpe de fattige og syke.
Som 15-åring trådte Savina inn i den marianske kongregasjonen «Barn av Maria» i sitt hjemsogn i Siena. Hun ble til slutt prefekt for denne kongregasjonen og ble gjennom denne funksjonen en mektig drivkraft for apostolatet blant de forsømte og utsatte ungdommene i sin bydel. I sitt eget barndomshjem samlet hun unge gutter som streifet rundt i gatene og ga dem katekismeundervisning.
Gradvis følte Savina seg kallet til å vie sitt liv helt til Gud og ta seg av de forlatte ungdommene og de fattige. For denne oppgaven samlet det seg snart rundt Savina unge kvinner som gjorde hennes ideal til sitt eget. Snart vokste det frem en plan hos henne om å danne en kongregasjon sammen med sine venninner og hjelpere. Den 31. mai 1868 avla hun sine midlertidige løfter sammen med tre andre, og den 15. august 1869 avla de fire de tre ordensløftene om fattigdom, kyskhet og lydighet. I 1873 grunnla hun kongregasjonen «De fattiges søstre av den hellige Katarina av Siena» (Sorelle dei Poveri di Santa Caterina da Siena – SdP).
Hun møtte først motstand og de vanlige hindringene, men hennes tillit til Guds forsyn var sterk og hun var i stand til å vinne så mange tilhengere og velyndere at arbeidet ble holdt gående. Kongregasjonen vokste raskt, og den tok seg etter hvert også av pleie av syke i hjemmene, sykehus og aldershjem, men dens viktigste apostolat var alltid for de fattige og de vanskelig stilte. For Savina og hennes søstre bodde Kristus i de fattige.
Savina var impulsiv av natur og strevde for å oppnå tålmodighet og underkastelse, og hun skjønte gradvis at i det å dempe sin iver etter å hjelpe andre, lå hennes spesielle korsvei. Hun avla et spesielt løfte om aldri med vilje å nekte Gud noe.
Ordensgrunnleggeren og generalsuperioren Savina Petrilli døde den 18. april 1923 i Siena. Hun ble gravlagt på kirkegården til Arciconfraternita della Misericordia, men den 20. april 1925 ble hennes jordiske levninger overført til Chiesa della Visitazione i Siena. Ved grunnleggerens død talte kongregasjonen allerede 400 medlemmer i 52 hus i Italia, Brasil og Argentina. Det er nå 582 søstre i Italia, Brasil, Argentina, Paraguay, Ecuador, India og Filippinene. Kongregasjonen har nå 89 hus, hvorav 25 er i Italia.
Den 16. november 1985 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 8. mai 1987 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Savina ble saligkåret av paven den 24. april 1988 i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 18. april.