Den hellige Spiridion (Spyridon) ble født på 200-tallet på Kypros. Han var en sauegjeter som hadde hustru og barn å underholde. Selv om han var ulærd og hadde grove manerer forteller historikeren Sokrates at han var så beundret av sine medkristne at han på begynnelsen av 300-tallet ble valgt til biskop av Trimithon (Tremithus), et lite og avsidesliggende område nær Salamis nordøst på Kypros. Men hans ydmykhet var så stor at han fortsatte å gjete sine sauer samtidig som han utførte sine plikter som hyrde for de kristne.
De fleste av detaljene som har overlevd om ham, er anekdoter av legendarisk eller usikker karakter, og han figurerer i mange legender om mirakelgjerninger. Han var høyt elsket. Det fortelles en historie om hvordan han grep tyver som forsøkte å stjele hans sauer. Han ba da sammen med dem og satte dem fri – og ga dem en vær i gave «slik at dere ikke har vært oppe hele natten helt forgjeves».
Han skal ha lidd mye i forfølgelsene under keiser Galerius (305-11). I følge Martyrologium Romanum mistet han sitt høyre øye og fikk erstattet det med sølv, fikk hasene skåret over og ble sendt for å arbeide i gruvene på Sardinia. Men den ortodokse tradisjonen nevner ikke noe om hans lidelser under keiser Galerius. Det heter videre at han var til stede på Konsilet i Nikea (i dag Iznik i Tyrkia) i 325 som en av de ærverdige «bekjennere for troen», selv om han ikke er blant dem som undertegnet vedtakene der. Den hellige Athanasius av Alexandria nevner ham blant de biskopene som forsvarte det ortodokse synet mot de heretiske synspunktene på synoden i Sardika (det nåværende Sofia i Bulgaria) i 342 (eller 343), noe som ikke er omdiskutert.
Spiridion skal ha dødd rundt 348. Etter hans død ble hans relikvier rundt år 700 overført fra Kypros til Konstantinopel, hvor de ble oppbevart i et kapell i Apostelkirken. Etter den tyrkiske erobringen av Konstantinopel i 1453 ble relikviene rundt 1460 brakt av presten Georgios Kalochairetos via Arta til den greske øya Korfu, som da var venetiansk. Der oppbevares de fortsatt i kirken Hagios Spyridon fra 1589, stående i en sarkofag.
Spiridions minnedag er 12. desember i den greske kirken, mens han i de fleste vestlige helgenkalendere minnes den 14. desember. Hans navn står i Martyrologium Romanum. Han er hovedskytshelgen for Korfu, Zakythos og Kephalonia, og han minnes mange steder på sitt hjemlige Kypros. I bysantinsk kunst kan han gjenkjennes ved sin distinktive gjeterkappe. I den greske verden er han en av de høyest ærede hellige og anses som en Thaumaturgos, en undergjører.
På 1500-tallet skal han ha forhindret en hungersnød på Korfu, hundre år senere beseiret han to ganger pesten og i 1716 fikk han i stand et fryktelig tordenvær som slo de tyrkiske angriperne på flukt. Søndag før påske, påskeaften, 11. august og første søndag i november er det prosesjoner til hans ære på Korfu.