Den hellige Sancha (Sanctia, Sanchia, Sancia) ble født rundt 1180 i Portugal. Hun var datter av kong Sancho I av Portugal (1185-1211). Hun giftet seg aldri, og etter farens død levde hun først på sine eiendommer, hvor hun viet seg til velgjørende arbeid. Hun hjalp de første fransiskanske og dominikanske grunnleggerne i Portugal, som overherre av Alenquer lot hun de første fransiskanerne i landet slå seg ned der. Hun var nært knyttet til fransiskanerne, og i 1219 viste hun gjestfrihet til fransiskanermisjonærer som var underveis til Marokko.
Selv var hun tilhenger av de strengere benediktinske monastiske idealene, og i Cellas ved Coimbra grunnla hun et kloster for cisterciensere (Ordo Cisterciensis – OCist). Overleveringen forteller at hun til slutt trådte inn der selv, og der tilbrakte hun sine siste leveår. Hennes søster, den hellige Teresa (d. 1250), hadde grunnlagt et lignende kloster på sin eiendom i Lorvão.
Sancha døde den 11. april 1229 i Cellas. Søsteren Teresa hentet hennes legeme til Lorvão for begravelse. Hun ble helligkåret ved at hennes kult ble stadfestet den 20. mai 1705 av pave Klemens XI (1700-21). Dokumentet (Breve) var datert den 23. desember 1705. Samtidig ble kulten til hennes søster Teresa også stadfestet. Kulten til en tredje søster, den salige Mafalda (d. 1257), ble stadfestet (som salig) i 1792.
Sanchas minnedag er 13. mars, men 17. mars og dødsdagen 11. april nevnes også. Noen steder minnes hun sammen med søsteren Teresa på dennes minnedag den 17. juni, mens andre steder har de tre søstrene en felles minnedag den 20. juni.