Den hellige Severian (Severianos; lat: Severianus) var biskop av Skytopolis i Galilea (arab: Beisan; hebr: Bet-Shean). Han deltok på konsilet i Kalkedon i 451, som behandlet spørsmålet om Kristi to naturer.
Den ansette og innflytelsesrike arkimandritten Eutykios (d. 454) i et kloster Konstantinopel forfektet at Kristi to naturer ved inkarnasjonen ble smeltet sammen til én, guddommelig natur. Det ble læren om Kristi ene sanne natur, kalt monofysittismen (av monos = ene og fysis = natur). Dette ville ikke Konstantinopel godkjenne, så patriark Flavian avsatte Eutykios og utelukket ham fra kirkefellesskapet. Han appellerte sin sak til paven, men da den hellige pave Leo I den Store (440-61) forsto den sanne betydning av hans lære, sendte han den 13. juni 449 sitt berømte dogmatiske skrift til Flavian, hans såkalte Tomus Leonis eller Tome. Her fordømte han Eutykios og la frem læren om den klare distinksjonen mellom Kristi to naturer i hans ene person.
Monofysittene hadde fått innpass hos den østromerske keiser Theodosios II (408-50), som innkalte en synode full av monofysitter i Efesos i august 449. Synoden avviste hånlig pave Leos Tome, og under ledelse av patriark Dioskur av Alexandria rehabiliterte de Eutykios, og motstanderne, spesielt Flavian av Konstantinopel, ble avsatt. Flavian ble mishandlet slik at han døde. Pave Leo nektet å anerkjenne vedtakene fra synoden, kalte den en «røversynode» (latrocinium) og stilte seg i spissen for den raskt voksende opposisjonen mot den.
Eutykios' beskytter Theodosios II døde den 28. juli 450 og ble etterfulgt på den østromerske tronen av et Roma-vennlig keiserpar, Theodosios' søster Pulcheria og hennes mann Marcian (450-457). I forståelse med Leo innkalte de i 451 til det fjerde økumeniske (allmenne) konsil i Kalkedon (i dag Kadiköy) ved Bosporos for å ta stilling til monofysittismen. Det ble holdt mellom 8. oktober og 1. november 451. Konsilet omgjorde avgjørelsene fra Efesos i 449 og avgrenset Kristus-dogmet til begge sider. Pave Leo I hadde formulert den syntesen som skulle bli stående for all fremtid: «Kristus – to naturer, den guddommelige og den menneskelige, men uoppløselig forbundet i én person». Konsilet avsatte og ekskommuniserte monofysittene Eutykios, Dioskur av Alexandria og deres tilhengere.
En av dem som også hadde vært på konsilet, var biskop Juvenalis av Jerusalem (421-58). Han hadde støttet Dioskur i 449, men i Kalkedon stemte han for fordømmelsen av sin gamle allierte. Muligens som takk for denne stemmegivningen innvilget konsilet hans krav om å gi biskopen av Jerusalem status som patriark. Men han fikk ikke nyte sin nyvunne status særlig lenge. Selv om konsilets dekreter ble akseptert av de fleste munkene i Palestina, var det et stort antall monofysittiske (eutykianske) arkimandritter og munker som nektet å gi seg. I 452 skrev de et brev til Marcian og Pulcheria og klagde på sin biskop. Selv om keiserparet irettesatte de misfornøyde munkene kraftig, fortsatte de sitt opprør.
De var ledet av den fanatisk eutykianske munken Theodosios, som hadde et eksplosivt temperament. Ved hjelp av keiserinne Eudokia, enken etter keiser Theodosios II som hadde slått seg ned i Jerusalem, klarte munken Theodosios å få avsatt patriarken og få seg selv konsekrert til biskop. Juvenalis' liv var i fare, men han klarte å komme seg i sikkerhet i ørkenen, og derfra dro han til Konstantinopel og klaget til keiseren på Theodosios og hans tilhengere. Marcian iverksatte resolutte tiltak for å gjenopprette ro og orden, og etter å ha holdt bispesetet i to år, ble Theodosios utvist fra Jerusalem i 453, og Juvenalis ble gjeninnsatt på patriarksetet.
Men i mellomtiden hadde Theodosius forfulgt de ortodokse kristne, blant dem Severian. For han ville for enhver pris beskytte sitt eget bispedømme mot kjetteriet, og han pådro seg dermed Theodosios' vrede. Severian ble tatt av en mobb av Theodosios' tilhengere, dratt ut av byen og myrdet i 453 (eller 452). Hans biografi ble skrevet av en munk ved navn Kyrillos av Skytopolis. Hans minnedag er 21. februar og hans navn står i Martyrologium Romanum.
Den hellige Euthymios den Store (ca 378-473) hadde ledet opposisjon mot Theodosios. Keiserinne Eudokia ble henvist til ham av den hellige Simon Stylitten, og han rådet henne til å vende seg bort fra den monofysittiske læren til arkimandritt Eutykios og vende tilbake til ortodoksien hvis hun ville unngå ulykkene som rammet hennes familie. Hun fulgte dette rådet og ble i 455-56 omvendt sammen med mange av sine ledsagere. Hennes eksempel bidro til å føre det store flertall av både munker og legfolk tilbake til ortodoksien.