Den salige Serafina Sforza (1434-1478)

Den salige Serafina ble født som Sueva Feltria (Sveva) i 1434 i Urbino i regionen Marche i Midt-Italia. Hun var den yngste av barna til Guido (Guidantonio) da Montefeltro, greve av Urbino og Gubbio, hvor slekten hersket fra 1234 til 1508, og hans andre hustru, Katarina Colonna, niese av pave Martin V (1417-31). Hun døde i 1238 da datteren bare var fire år gammel. Fem år senere døde også hennes far, og i de neste tre årene ble hun først oppdratt av sin bror, Oddantonio, som overtok makten da faren døde i 1443, og samtidig ble Urbino hertugdømme. Men da han døde under tragiske omstendigheter, drept under en konspirasjon i 1444 av stebroren Federico, overtok han ansvaret for stesøsteren.

I mars 1446 ble Sueva sendt til Roma for å bli oppdratt i husholdningen til sin onkel på morssiden, kardinal Prospero Colonna. Da hun var rundt 14 år, gikk kardinalen med på et arrangert ekteskap med Alexander Sforza, hertug av Pesaro, en førtiårig enkemann med to sønner. De ble gift ved stedfortreder den 9. januar 1448, men Sueva sluttet seg ikke til sin mann før i september samme år. Paret ser ut til å ha levd sammen lykkelig nok inntil Alexander ble kalt bort for å kjempe for sin bror, hertugen av Milano. Deretter fulgte en periode med lange fravær hvor Sueva ble etterlatt alene med å oppdra stesønnene, Battista og Constanzo, i selskap med sin tante, Vittoria Colonna, og sin kusine, Elisabetta Malatesta Verano.

Da Alexander vendte tilbake, var det åpenbart at atskillelsen ikke hadde vært bra for forholdet til hustruen, og han innledet et forhold til en kvinne ved navn Pacifica, hustruen til en lokal lege. Men beretningen om hva som deretter skjedde, ser dessverre det hele utelukkende fra Suevas side. Alexander opptrådte opplagt dårlig, men det kan ikke ha vært lett å leve i et arrangert ekteskap med noen som var så mye yngre og mindre erfaren enn ham selv og nesten sikkert utrygg.

Det ser ut til at Sueva gjorde alt hun kunne for å vinne mannen tilbake, men dette provoserte ham bare til fysisk grusomhet. Noen av hans anklager mot henne reflekterer den politiske rivaliseringen mellom de to familiene. Etter å ha beskyldt henne for utroskap og forsøk på å forgifte ham, hevdet han at hun konspirerte mot ham med Vittoria Colonnas medviten og viktigere, på tilskynding av Sigismondo Pandolfo Malatesta, som forsøkte å vinne tilbake herredømmet over Pesaro. Om hun virkelig forsøkte å forgifte ham eller ikke, vet vi ikke, men hun ga etter hvert opp enhver tanke på forsoning og tok tilflukt i bønn. Dette irriterte Alexander enda mer. Til slutt kastet han henne ut av huset og tvang henne til skilsmisse, og ba henne finne seg et hjem i et eller annet kloster.

Hun søkte tilflukt som gjest hos klarissene (Ordo Sanctae Clarae – OSC) i klosteret Corpus Christi i Pesaro, men snart delte hun deres liv og avla i august 1457 selv løftene som klarissenonne med klosternavnet Serafina. Alexander hadde nå fått det som han ville og begynte å ta med Pacifica rundt i Pesaro som om hun var hans hustru – hun besøkte til og med klosteret mens hun bar Suevas juveler. I mens levde Serafina etter bokstav og ånd i den regelen hun hadde valgt. Hun ba konstant for sin manns omvendelse, og det ser ut som om hun ble bønnhørt, for før han døde i 1473, kom han til klosteret og ba henne om tilgivelse. Selv ble hun valgt til abbedisse i 1475.

Hun døde den 8. september 1478 i Pesaro, bare 44 år gammel. Hennes legeme, som fortsatt ikke har gått i forråtnelse, hviler fortsatt i klosterkirken i Pesaro. Hun ble saligkåret den 17. juli 1754 ved at hennes kult ble stadfestet av pave Benedikt XIV (1740-58). Hennes minnedag er 9. september, men dødsdagen 8. september nevnes også. Undersøkelser på 1900-tallet har vist at det slett ikke er sikkert at Sueva var det uskyldige offeret hun ble antatt å være. Det er for eksempel noen som antyder at hun deltok i et komplott mot mannen. Det som er sikkert, er at hun kom til klosteret som 25-åring, og uansett hva det var hun måtte angre, så vokste hun i hellighet ved å leve fra dag til dag et ytterst asketisk religiøst liv.