Den hellige Symforosa var enke etter den hellige martyren Getulius og led selv martyrdøden i Tivoli under keiser Hadrian (117-138) i år 120. Den forrige utgaven av Martyrologium Romanum (før 1970) beskrev henne som mor til sju andre martyrer: Crescens, Julian, Nemesius, Primitivus, Justin, Stacteus og Eugenius.
Legenden forteller at Symforosa levde i Roma på begynnelsen av 100-tallet. Hun var enke etter den romerske offiseren Getulius, som hadde blitt henrettet for sin kristne tros skyld. Hans martyrdød styrket imidlertid bare familiens tro.
Da keiser Hadrian kom til makten i år 117, forfulgte han først og fremst jødene på grunn av de gjentatte jødiske opprørene i Palestina. De kristne fikk vanligvis være i fred. Men han var likevel en hedensk fanatiker, og kunne i enkelte tilfeller være svært hard mot alle han anså som den hedenske statsreligionens fiender. Dette til tross for at han gjennom et spesielt dekret hadde lovfestet at de kristne skulle straffes bare for kriminelle forbrytelser, ikke for sin tro.
Da Hadrian hadde bygd sin strålende vakre sommervilla i Tiburum, det nåværende Tivoli i Albanerhøydene nær Roma, ville han innvie den ved å ofre til gudene. De hedenske offerprestene sa da til keiseren: "Gudene sier: Enken Symforosa og hennes sju sønner plager oss med sine bønner til en fremmed gud. Om de ikke vil ofre til oss, ofre da du dem, og vi kommer til å oppfylle dine ønsker."
Symforosa hadde ant uråd og gjemt seg på et avsidesliggende sted. Men keiserens soldater fant henne og dro henne og sønnene med til Roma. Der førte de henne for Hadrian, som beordret henne å ofre til gudene. Hun nektet, og keiseren sa at da ville hun selv bli ofret. Den modige enken svarte: "Hvordan har jeg fortjent den store æren å sammen med mine sønner bli ofret som slaktoffer?" Keiseren ble så rasende over dette svaret at han lot alle føre til Herkulestempelet. Der ble Symforosa hengt opp etter håret og de skar henne med kniver i hele kroppen mens sønnene måtte se på. Til slutt bandt man en stein rundt halsen hennes og kastet henne i elva Aniene.
Neste dag bandt man fast alle hennes sønner ved pæler, mishandlet dem alvorlig og drepte dem alle med sverd; den ene i halsen, den andre i siden, i ryggen, i magen - alle sju på ulike måter. Den yngste, Eugenius, ble kløyvd på langs. Dette skjedde i år 120. Kristne berget de hellige martyrenes lik og gravla dem. På stedet for deres martyrium ble det senere bygd en basilika som fikk navnet De hellige Sju brødre. Relikviene kom senere til kirken Sant'Angelo in Pesciera i Roma.
Denne legenden er imidlertid svært upålitelig. Det virker som det er en kristen tilpasning av historien om moren til de syv makkabéersønner i Det gamle Testamente (2.Makk 7). Historien om den hellige Felicitas og hennes sju sønner, martyrer i Roma med minnedag 10. juli, er så lik den om Symforosa at det godt kan være to utgaver av samme historie. Vi kan i dag si følgende: Symforosa var ikke mor til sju martyrer, de var ikke brødre, og de ble heller ikke martyrdrept sammen.
Tidligere hadde Symforosa og hennes syv sønner minnedag den 18. juli, men kulten ble stanset i 1969.