Den salige Terence Albert O'Brien (gælisk: Toirdhealbhach Albert Ó Briain) ble født i 1601 i Cappamore i grevskapet Limerick i Irland. Han sluttet seg i 1621 til dominikanerne (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP) i Limerick og tok da ordensnavnet Albert. Han studerte i Toledo i Spania, men ble trolig presteviet i Irland i 1627. Han var i to perioder prior i Limerick og en periode i Lorrha. I 1643 ble han utnevnt til provinsial for den irske dominikanerprovinsen.
I Roma tok han doktorgraden i teologi, og i mars 1647 ble han utnevnt til hjelpebiskop med etterfølgelsesrett av sitt hjembispedømme Emly. Åtte måneder senere, i april 1648, ble han bispeviet i Waterford av den apostoliske nuntius, erkebiskop Rinuccini. Han var den mest berømte av biskopene av Emly.
Året etter betydde Oliver Cromwells invasjon i Irland slutten på katolikkenes håp. Massakrene i Drogheda og Wexford var starten på den raske militære erobringen av området. Biskop O'Brien var i Limerick da Cromwells general Ireton beleiret byen i 1651. Etter byens fall i oktober ble han arrestert i det pesthuset hvor han pleide de syke og døende. Han ble øyeblikkelig stilt for krigsrett og dømt til døden. Han ble henrettet ved henging dagen etter, den 30. oktober 1651 i Limerick i Irland.
Den 6. juli 1991 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente martyriet til 17 av de irske reformasjonsmartyrene, noe som ga dem tittelen Venerabilis, «Ærverdige». Det offisielle navnet på gruppen er «Dermot O'Hurley, Margaret Ball, Francis Taylor og deres 14 ledsagere». De ble saligkåret av paven den 27. september 1992 i Roma.
Gruppens minnedag er 20. juni, den mest sannsynlige dødsdagen til erkebiskop Dermot O'Hurley.