Den hellige Tatwin (Tatuini, Tadwinus) var prest i klosteret i Bredon i Mercia. Sannsynligvis på grunn av den mektige kong Ethelbald av Mercias innflytelse ble han erkebiskop av Canterbury i 731. Etter å ha mottatt palliet, konsekrerte han biskoper for Leidsey i Lincolnshire og Selsey i West Sussex i 733, de eneste overleverte embetsgjerningene fra hans korte regjeringstid. Hans lærdhet vises imidlertid av to bevarte manuskripter av hans «Gåter» (enigmata) og fire av hans «Grammatikk». De førti gåtene, skrevet med akrostikon-teknikk og influert av den hellige Aldhelms arbeider, behandler slike ulike temaer som filosofi, nestekjærlighet, de fem sanser, alfabetet, boken, pennen, sakser, ambolter og sverd. Grammatikken, kalt Ars Tatwini, er en utvidelse av Consentius', og skylder noe til Donatus, Priscian og andre kilder.
Symeon av Durham angir Tatwins dødsdato til 30. juli 734. Som sine forgjengere ble han gravlagt i klosterkirken St. Augustin i Canterbury, og det oppsto en uoffisiell kult. Hans jordiske rester ble overført sammen med relikviene av andre helgener fra Canterbury i 1091, da kirken ble utvidet. Gravskriften på hans grav priser ham for de samme kvaliteter som Beda den Ærverdige nevner: Klokskap, fromhet og kunnskap.
Hans minnedag er 30. juli.