Den hellige Telesforus var i følge LP gresk, noe også navnet viser. Han hadde vært eneboer.
Han styrte Kirken på keiser Antonius Pius' tid. Ireneus sier om ham at han alltid feiret påske på søndag (altså ikke nødvendigvis den 14. nisan etter jødisk kalender). I følge LP innførte han sju uker faste før påske. Vi vet fra Ireneus at langfasten til og med går tilbake til før Telesforus' tid, men lengden varierte betydelig i den første tiden. Det er godt mulig at Telesforus ga noen regler for lengden på den. LP skriver også at han innførte midnattsmessen julenatt, men vitenskapsmennene mener at dette sannsynligvis skjedde flere århundrer senere. LP sier også at han forordnet at Gloria in Excelsis Deo skulle synges i julenattsmessen, og bare da. Så sent som på 1000-tallet hadde ikke prester lov til å fremsi Gloria annet enn i påsken, selv om paven kunne fremsi det oftere. Han skal også ha innført nye bønner i messen. Under ham kom Bar-Kochbas opprør 132-135. Jerusalem blir en hedensk by.
I LP står Telesforus, som alle de fjorten første av Peters etterfølgere, oppført som martyr. Vi mangler bevis for de fleste andres martyrium, men Ireneus bevitner at Telesforus døde som martyr under keiser Hadrian (død 138). Nærmere enkeltheter kjenner vi ikke. Han ble gravlagt nær St. Peter i Vatikanet.
Hans minnedag 5. januar sto i den romerske kalenderen til 1969. Dagen stammer imidlertid fra Florian, som forvekslet ham med en annen romersk martyr. Hans fest er den 22. februar i den greske kirken.