Den salige Teoderik (Theoderik, Theodoric, Theoderich, Theodorich; lat: Theodericus; fr: Thierry; ty: Dietrich) ble født på begynnelsen av 1100-tallet i Nederlandene. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Bern, tidligere i provinsen Noord-Brabant, nå i provinsen Gelderland i Nederland.
Klosteret var grunnlagt i 1134 av det salige greveparet Folcold og Bessela av Bern, og Teoderik trådte inn under den første abbeden, den salige Everard (1134-68). Det fortelles om ham at han anså dovenskap som en av de alvorligste laster. Hans abbed utnevnte ham til skriftefar for søstrene i klosteret Woerd. I all sin fritid skrev han bøker, forfattet prekener og kommenterte tidens begivenheter. Ifølge klosterets krønike ble han sendt sammen med medbroren Onulf til søstrene i Woerd. Mens han satt og skrev, fikk han vite at Onulf var blitt alvorlig syk, og deretter besvimte Teoderik.
Guds Mor Maria viste seg (trolig den 24. august 1167) for Onulf og sa til ham at hun straks ville ta med seg Teoderik, men at han selv måtte bli værende på jorden i enda et år. Teoderik mottok de hellige sakramenter og døde. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 24. august.