Den hellige Thalelaeus ble født på slutten av 300-tallet i Kilikia i Lilleasia (dagens Tyrkia). Men han forlot hjemstedet for å leve som eremitt i Gabala (Gala) i dagens Syria. Han slo seg ned i nærheten av en helligdom for avguder, hvor han omvendte mange av de hedenske pilegrimene. I mange år levde han et fakirlignende liv i en slags åpen tønne.
Forfatteren Theodoret så ham sitte i sin lille celle og spurte ham hvorfor han hadde valgt en så egenartet levemåte. Han svarte: «Akk, jeg er en stor synder og tror på de straffene som er lovet synderne. Derfor pålegger jeg meg selv en mindre pine, slik at jeg kan bli skånet for den større. I tillegg er mine nåværende pinsler frivillige, men i evigheten er de ufrivillige, men desto mer ulidelige. Dersom jeg altså minsker dem noe, så får jeg en stor gevinst ut av mitt botsliv».
Thalelaeus fikk tilnavnet Epiklautos («Storgråter») fordi han gråt så ofte og så mye. Han døde rundt 450 etter seksti år som eremitt. Hans minnedag er 27. februar, men 28. februar nevnes også. På avbildninger bærer han en slags rosenkrans (rotulus).
Kilder: Attwater/Cumming, Benedictines, Bunson, CSO, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 4. juli 1999